Gå til hovedinnhold

Kraften i frivillighet – Amandas historie

- Da jeg begynte på videregående, var jeg en skygge av meg selv. Jeg var usikker og gikk med følelsen av at jeg ikke var bra nok, sier Amanda Westerheim (19). Dette er hennes historie.

15. januar 2019

- Den høsten holdt noen elever et foredrag om en reise til Kosovo i forbindelse med skolens solidaritetsprosjekt for SOS-barnebyer. Jeg hadde så lyst til å være med, men tenkte at det var helt uoppnåelig. Dagen etter fikk jeg likevel beskjed om at jeg var én av fire elever som skulle på tur. Dette er hva jeg kaller for starten på mitt nye liv.

Reisen endret livet mitt

Etter at jeg kom hjem, kjente jeg at jeg ønsket å fortsette arbeidet for SOS-barnebyer, og at jeg ikke nødvendigvis trengte skolen for å få det til. I januar 2017 kom ideen om UngSOS, og jeg ble spurt om å starte en gruppe. Det var veldig skummelt og overveldende og jeg tenkte bare hvordan i alle dager skal lille meg greie det? Men jeg samlet noen venner og sammen ble vi en gruppe som kalte oss UngSOS Asker. Lite visste jeg hvor mye vi skulle få til, hvor fort det skulle eskalere og hvor mye dette skulle være med å endre meg personlig.

200 elever i samme klasserom

Noe av det første UngSOS Asker ble med på var SAMMEN, som er et samarbeid mellom norske kommuner og SOS-barnebyer. Et integreringsprosjekt der vi en gang i uken gjorde aktiviteter sammen med ungdom som har flyktet alene til Norge.

Året etter reiste jeg til Tanzania med skoleprosjektet. Å besøke klasserommene og møte barna gjorde et stort inntrykk. Én lærer hadde ansvaret for over 200 elever i ett klasserom – en enorm kontrast til klassen min hjemme. Tilbake i Norge kjente jeg på en bølge av takknemlighet. Vi får undervisning i store lyse rom med alle midler vi trenger, og likevel klager vi over at vi må levere inn mobilen etter friminuttet.

Nytt perspektiv på livet

Jeg husker at jeg satt på flyet fra Tanzania og tenkte tilbake på alt jeg hadde greid å oppnå det året. Ikke minst hadde jeg fått tilbake troen på meg selv. For det er faktisk det som er skjedd. Frivilligheten har gitt meg tilbake selvtilliten. Uansett hvor klisje det er å si det, så føler jeg at jeg har funnet en mening med livet. Det å gjøre noe for andre og vite at du har betydning for andre, gjør at du selv også føler deg betydningsfull.

Jeg kan ikke love at frivillig arbeid er svaret på alle personlige problemer. Men det jeg kan love, er at det gir en helt ny motivasjon, et nytt driv og ikke minst et annet perspektiv på livet.


Amanda Westerheim startet opp UngSOS Asker. UngSOS er ungdomsorganisasjonen til SOS-barnebyer og har grupper flere steder i landet. Nå går Amanda på barnevernstudiet.

Å bety noe for andre øker aktiviteten i belønningssystemet i hjernen. Her er forskningen som viser hvordan livskvalitet og lykkefølelse henger sammen med å gi.