Koronakrisen vil ramme Afrikas fattigste hardest
Afrika er på randen. Smitte er bekreftet i 54 stater og flere land har innført restriksjoner. Dette kan få katastrofale konsekvenser, advarer SOS-barnebyer.
Matsikkerheten svinner hen. Flere steder fører restriksjonene til mindre import, noe som øker prisene på varer som allerede har høy etterspørsel. Arbeidsplasser stenges ned. Det viktige arbeidet organisasjoner som SOS-barnebyer gjør blir enda mer utfordrende.
Sykdommen i seg selv utgjør en stor fare, men de økonomiske konsekvensene kan også bli fatale for millioner av fattige afrikanere. Folk frykter ikke bare viruset – sult er en like stor fare.
– Det er krisestemning, sier fungerende generalsekretær i SOS-barnebyer Sissel Aarak.
– Det kan være store mørketall
Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI og jobber med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika. Han forteller at de relativt lave smittetallene sør for Sahara kan ha flere forklaringer.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet. For det første gjennomføres ikke tester på store deler av kontinentet. For det andre kan noen av symptomene på covid-19 forveksles med malaria, og dermed er det ikke sagt at man går og tester seg. Det kan derfor være store mørketall.
I kommentarfelt på sosiale medier har det dukket opp betryggende kommentarer om at viruset ikke trives i høyere temperaturer, eller at det er en fordel å ha en ung befolkning. Det mener Bøås blir spekulering.
– Vi har indikasjoner på at barn og ungdom i mindre grad kan være smittebærere, men da må man også ha en befolkning i helsemessig god stand. Det er grunn til å tro at norske ungdommer og unge voksne er i bedre helsemessig fatning enn afrikanske, mener han.
– Vi vet rett og slett ikke nok om koronaviruset, legger han til.
Sekundære og tertiære effekter kan bli enorme
Derimot mener forskeren det er sikkert at viruset vil påvirke afrikanske land økonomisk og sosialt.
– Vi lever alle i en global kapitalistisk markedsøkonomi. Når den skrumper påvirker det alle, men de som vil merke effektene mest er de som har minst fra før av. Det vil bli forverret for land som ikke har en fungerende offentlig helsetjeneste eller et oljefond å hvile seg på. Millioner lever allerede under fattigdomsgrensen i mange afrikanske land. De som nettopp har karret seg over denne grensen risikerer nå å falle under igjen. Det kan få enorme samfunnskostnader.
Bøås påpeker at et smitteutbrudd ikke vil bli like katastrofalt for alle afrikanske land. En del afrikanske land har vært gjennom utbrudd av andre sykdommer tidligere, og har dermed kompetansen til å håndtere slike kriser.
– Ikke alle ligger langflate på ryggen, og det er fortsatt mye vi ikke vet om viruset og hvordan det vil påvirke Afrika. Men det spås en langvarig økonomisk krise som følge av koronapandemien, og det vil det igjen få størst konsekvenser blant de fattigste i verdensdelen, avslutter Bøås.
Frykter mer vold og misbruk
SOS-barnebyers arbeid vil være desto viktigere i tiden som kommer. En langvarig økonomiske krise vil ramme barna som allerede står i en utfordrende livssituasjon ekstra hardt.
Sissel Aarak forteller at SOS-ansatte i flere land sør for Sahara rapporterer om mange av de samme tendensene som Bøås nevner.
Med din hjelp kan flere barn overleve de tøffe følgene av koronapandemien. Slik kan du bidra!
– Restriksjonene gjør det utfordrende å gjøre jobben vår på skoler, i familier og kvinnegrupper. Samtidig vet vi at stress og de psykologiske påkjenningene av en så omgripende pandemi kan gå kraftig utover barna, som risikerer at hjemmet ikke lenger er trygt. I verste fall risikerer de å bli tvangsgiftet, utsatt for vold eller misbruk.
– For mange barn har samfunnet utenfor vært det tryggeste stedet å oppholde seg. Når kontaktpunkter som skole, barnehage, menigheter, fritidsaktiviteter og andre forsvinner, blir det vanskelig å fange opp de barna som ikke har det bra hjemme. Mange av disse landene mangler et offentlig sikkerhetsnett. En langvarig økonomiske krise vil føre til et enda større behov for tiltak som støtter familier og lokalsamfunn.
Aarak forteller videre at SOS-barnebyer gjør alt de kan for å nå ut til de som trenger det mest.
– Vi prøver å skaffe så mye hygiene- og sanitetsartikler som mulig. Vi har tatt i bruk radio og tekstmeldinger, og i enkelte områder har vi også sendt ut håndskrevne kort for å spre så mye smittevernsinformasjon som mulig. Situasjonen krever at vi tar i bruk nye metoder for å nå ut.
Et annet aspekt er at covid-19-sykdommen tilsynelatende har flere alvorlige tilfeller blant eldre.
– Det er helt riktig at gjennomsnittsalderen er lav i mange afrikanske land. Hiv og aids-epidemien tok livet av en hel foreldregenerasjon på 90- og tidlig 2000-tallet, og er fortsatt en trussel. Derfor er det mange besteforeldre som er forsørgere. Disse er mer sårbare for både korona og de økonomiske konsekvensene av pandemien.
Aarak sier at situasjonen i landene sør for Sahara allerede er utfordrende, og de langsiktige konsekvensene vil bli svært alvorlige.
– Arbeidet vi i SOS-barnebyer gjør er viktigere enn noen gang for de mest sårbare. Det er barna, avslutter Aarak.
