Familievold er en av de viktigste årsakene til at barn søker hjelp hos SOS-barnebyer. Foto. Fernando Espinoza

Kampen mot volden

Et av bærekraftsmålene

Familievold er en av de viktigste årsakene til at barn må flytte fra familien sin. 275 millioner barn over hele verden blitt utsatt for eller vært vitne til vold i hjemmet.

Barndommen til Juanita var preget av vold i hjemmet. Moren ble drept, og faren ble fengslet, tiltalt for drapet. Den gjenværende familien klarte ikke å ta vare på Juanita og hennes fem yngre søsken. To uker etter at moren døde var søskenflokken på plass i et lite hus i SOS-barnebyen i Pachacamac like utenfor Lima i Peru.

Den yngste av søsknene hadde så vidt fylt ett år. Juanita var bare fjorten, men var allerede vant til å ta ansvar for søsknene. Hun hadde arbeidet med å sy klær og å jobbe på markedet, og moren hennes hadde gitt henne ansvar for å lage mat til barna.

– Hun var alltid veldig bekymret for søsknene sine, sier SOS-mor Sonia, som tok imot Juanita og de yngre barna. – Litt etter litt klarte vi å få henne til å leke med andre. Hun måtte forstå at hun også var et barn, og at hun hadde behov for den samme omsorgen som hun ga til andre.

Lagde gravstøtte til moren

Juanita i Peru sier hun var trist da hun og søsknene kom til barnebyen i Pachacamac. – Moren min var død og alt var nytt, sier hun. – Stedet er vakkert, men jeg følte meg iblant deprimert fordi jeg savnet familien min.

Snart forsto hun at livet hos SOS-barnebyer ga henne nye muligheter. Hun synger i kor, drømmer om å studere, og hun lager håndverksgjenstander som hun selger til andre.

Selv om hun ser lyst på fremtiden, glemmer hun ikke fortiden. Pengene fra salget av håndverksgjenstandene har hun blant annet brukt til å kjøpe sand og sement for å lage en gravstøtte til morens grav ved foten av Andesfjellene.

– Å flytte til SOS-barnebyer ga meg mye jeg ikke hadde fra før, sier hun. – Det ga oss en ny mor, og ga meg sjansen til å utvikle meg. Jeg er veldig takknemlig.

Denne faren deltar sammen med sønnen sin i et program om farsroller som SOS-barnebyer Peru har satt i gang. Foto: SOS-barnebyer
Denne faren deltar sammen med sønnen sin i et program om farsroller som SOS-barnebyer Peru har satt i gang.

Fokuserer på farsrollen

I 2014 ble det rapportert om mer enn 150 000 tilfeller av familievold i Peru. Som svar på dette utviklet SOS-barnebyer i Peru et program som fokuserte på likestilling og gode farsroller. SOS-barnebyer arbeidet direkte med familier fra familieprogrammene i et distrikt i nærheten av Lima, og målet var å redusere familievolden og fokusere på viktigheten av en god omsorg der barn kan vokse opp med kjærlighet og respekt.

Gjennom det nye programmet ønsket SOS-barnebyer blant annet å oppfordre fedre til å ta en mer aktiv rolle i partnernes og barnas liv. Det er en ny måte å tenke på, forteller Rosa Vilchez, som jobber for SOS-barnebyer i Peru. – Det er en atmosfære av vold og ustabilitet i distriktet, og arbeidet vårt er viktig for å påvirke dette samfunnet.

- Å arbeide med menn, og å sørge for at de blir involvert i omsorgen for barna sine, er en kulturell utfordring vi må møte.

Rosa Vilchez, SOS-barnebyer i Peru

Familievold - et globalt problem

– Problemet med familievold er verdensomspennende. Vold mot kvinner blir mange steder sett på som en privatsak, men er et stort samfunnsproblem og barn rammes ofte like hardt som ofrene selv.

Det sier Elizabeth Lie, leder for politisk påvirkning i SOS-barnebyer Norge. En ny studie viser at familievold er en av de største årsakene til at barn søker hjelp i et av SOS-barnebyers programmer. I så forskjellige land som Venezuela og Hviterussland viser SOS-barnebyers tall at tre fjerdedeler av de barna som har måttet flytte fra familien sin har blitt utsatt for vold. I Kroatia var tallet nesten nitti prosent, og tallene omfatter både psykisk og fysisk vold.

275 millioner barn vitne til vold i hjemmet

Ifølge Unicef har så mange som 275 millioner barn over hele verden blitt utsatt for eller vært vitne til vold i hjemmet. Seks av ti barn mellom 2 og 14 år blir regelmessig utsatt for fysisk avstraffelse fra sine foresatte, og bare 49 land har et forbud mot alle former for fysisk avstraffelse av barn.

– Barn er i et avhengighetsforhold til familien sin og har ofte ingen å søke støtte hos når volden utføres av foreldre eller andre omsorgspersoner, sier Elizabeth Lie. – Studier peker på at det å være vitne til, eller selv bli utsatt for, vold og andre former for overgrep som barn, utgjør en stor risikofaktor for å selv bli en overgriper som voksen.

Tar opp kampen i Hviterussland

På SOS-barnebyers krisesenter i Mogilev i Hviterussland er det seks plasser for kvinner i akutt nød. – Dette er ikke nok, sier Elena Pushkaryova, som er leder for krisesenteret. – Seks plasser er ingenting i en by av Mogilevs størrelse.

- Vi ser på det som seks færre mord enn det ellers kunne vært.

Elena Pushkaryova, leder for krisesenteret i Mogilev
Denne gutten er blant de som har fått hjelp av SOS-barnebyers arbeid mot familievold i Hviterussland. Foto. Marko Mägi
Denne gutten er blant de som har fått hjelp av SOS-barnebyers arbeid mot familievold i Hviterussland.

Senteret tilbyr psykologisk og juridisk rådgivning, i tillegg til psykoterapi og andre sosiale tiltak, som hjelp til å finne en jobb, eller til å få barna inn i en barnehage.

Det er seks år siden senteret startet opp, og SOS-barnebyer i Hviterussland tilbyr både krisetelefon og akutthjelp til kvinner og barn som trenger det. I løpet av det første året hjalp de 125 mødre og 240 barn som hadde opplevd vold i familien.

Vold i familien er lov

SOS-barnebyer jobber også for å endre holdningene til vold i det hviterussiske samfunnet. Det er ikke lett, forteller Pushkaryova. Vold i familien er ikke forbudt i Hviterussland, og det gjør det vanskelig for politiet å hjelpe kvinner som trenger beskyttelse.

Politiet kan holde den voldelige mannen i to timer, eller maksimalt én dag under spesielle omstendigheter. De kan snakke med ham, men ikke mer. Neste gang politiet kommer til hjemmet, kan det være på grunn av et drap. Likevel mener Pushkaryova at hun ser fremskritt.

- For noen år siden måtte jeg overbevise lokale myndigheter om at problemet i det hele tatt eksisterte. Nå kommer de samme menneskene til meg og spør om hvordan vi kan samarbeide, sier hun.

En del av bærekraftsmålene

De fysiske og mentale konsekvensene av vold fører til en konstant følelse av frykt hos svært mange kvinner og barn. Det hindrer også kvinners fulle deltakelse i samfunnet.

– Dersom den kvinnelige befolkningen forblir undertrykt og flere holdes hjemme uten å delta i arbeidslivet kan heller ikke FNs bærekraftsmål oppnås, understreker Lie.

I fjor høst ble verdens ledere enig om å eliminere alle former for vold mot kvinner og jenter fram mot 2030, som en del av FNs nye bærekraftsmål.

SOS-barnebyer jobber for å forebygge vold i hjemmet og hjelpe kvinner og familier der vold har blitt en del av hverdagen.

Noen steder må man endre et lovverk som tillater vold mot kvinner. Andre steder handler det om å endre en gjenstridig kultur der det er sosialt akseptert å slå sin kone.

– Land som Norge må ta et klart politisk ansvar internasjonalt. Vi må gjøre FN i stand til å ta en helt nødvendig lederrolle, og fortsatt støtte stater og lokale organisasjoner som jobber for å bedre kvinners og barns rettigheter, sier Lie.