Gå til hovedinnhold

Jobber på spreng for å beskytte barna

Flere av SOS-barnebyers fosterfamilier er nå på vei til Polen. Samtidig økes innsatsen for å sikre livsviktig hjelp og støtte til andre fosterfamilier, barn på institusjoner, samt barn og familier på flukt.

Selv om den vestlige delen av Ukraina relativt sett er trygg, har den forverrede situasjonen i landet ført til et stadig økende antall interne flyktninger og økt press på denne regionen.

Fosterfamilier på vei til Polen 

Flere av SOS-barnebyers fosterfamilier fra Bovary i Kyiv-regionen og Luhansk-regionen befant seg vest i Ukraina da krigen brøt ut. Disse er nå på vei til Polen, hvor de blir møtt på grensen av kollegaer fra SOS-barnebyer i Polen og innkvartert i våre programmer der.  

Våre fosterfamilier som fremdeles er i Bovary, er så langt uskadde og i dekning. På grunn av unntakstilstand og portforbud er det ikke mulig å flytte disse familiene nå. Også fosterfamiliene som er i Luhansk er trygge og uskadde. Disse bor i områder uten pågående kamper.

Andre fosterfamilier trenger hjelp

SOS-barnebyer støtter nå flere fosterfamilier som ikke en del av våre programmer med mat og andre nødvendige basisvarer og psykososial hjelp. Det er til sammen 64 000 barn som bor i fosterfamilier, og nesten 100 000 barna bor på institusjoner. I Ukraina består mange av fosterfamiliene gjerne av flere fosterbarn, og er helt prisgitt den økonomiske kompensasjonen de har fått fra myndighetene – en støtte som falt bort da krigen begynte.

- Vi får mange henvendelser fra fosterfamilier fra hele landet, som ber om hjelp, sier Serhii Lukashov, nasjonaldirektør for SOS-barnebyer i Ukraina. 

For barn på institusjon er det nå en reell risiko for at de blir overlatt til seg selv siden ansatte evakuerer med sine familier, eller rett og slett ikke kommer seg ut av bomberommene og på jobb. 

Store psykososiale behov  

Det er utfordrende arbeidsforhold for SOS-barnebyers ansatte etter som de i likhet med resten av befolkningen tilbringer store deler av dagen i bomberom. I den vestlige delen av landet har SOS-barnebyer etablert et samarbeid med lokale organisasjoner i fire regioner, Ivano-Frankivsk, Lviv, Dnipropetrovsk og Zakarpattya, for å sikre nødhjelp og psykososial oppfølging til barn som lever i institusjoner og barn og familier som er internt fordrevne. 
 
- Vi starter nå arbeidet sammen med våre partnere for å støtte familier på flukt i disse fire områdene, og så vil vi ekspandere til andre områder av landet etter hvert som det blir mulig. Foreløpig har vi nok materiell og forsyninger, men behovet for psykososial hjelp er stort og her trenger vi større kapasitet. Vi regner med at det også etter hvert vil bli behov for husly og sanitære artikler.  

 

SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid i Ukraina

  • SOS-barnebyer har hatt programmer i Ukraina siden 2003. Vi jobber forebyggende med økonomisk og psykososial støtte til familier som sliter, og sørger for alternativ omsorg for barn som ikke lenger har noen som kan ta vare på dem. Denne tilstedeværelsen gjorde at vi sammen med andre lokale organisasjoner raskt kunne trappe opp innsatsen nå når invasjonen begynte.
  • SOS-barnebyer Ukraina jobber med å få barn og familier i trygghet og gir psykososialt støtte. Tiltakene inkluderer mat, hygieneartikler og andre nødvendigheter, men også traumebehandling som vi vet at barn i krig og konfliktområder trenger.
  • I tillegg til de barna og familiene som allerede er med i våre programmer, skal hjelpetiltakene i første omgang nå ut til 15 000 barn og voksne, med planlagt oppskalering
  • Vi jobber nå særlig mot de 64 000 fosterbarna og nesten 100 000 barna som bor på institusjoner. I Ukraina består mange av fosterfamiliene gjerne av flere fosterbarn, og er helt prisgitt den økonomiske kompensasjonen de har fått fra myndighetene – en støtte som falt bort da krigen begynte.