Gå til hovedinnhold

Ukraina: — Jeg vil at alle skal vite at vi lever i et helvete

— Barn sulter, fryser og blir beskutt. Og de som hjelper til med evakueringene risikerer sine egne liv.

Darya Kasyanova er sjef for SOS-barnebyers programutvikling i Ukraina. De siste seks årene har hun ledet det ukrainske nettverket for barns rettigheter. Dette nettverket består av 27 barnevernorganisasjoner som jobber for å redde og beskytte barn, der SOS Ukraina har en koordinerende rolle på nasjonalt nivå.

Fire millioner barn i risikosoner

Hun beskriver en ekstremt utfordrende situasjon og innsats for å evakuere så mange barn som mulig.

—  Rundt fire millioner barn bor i regionene som blir betegnet som risikosoner. 1,5 millioner bor i byer og tettsteder som er for øyeblikket er blokkert som Irpin, Mariupol, Bucha, Hostomel, Stanytsia Luhanska, Sievierodonetsk, Starobilsk og Popasna.

Nesten 100 000 barn i Ukraina bor på institusjoner. Noen av institusjonene i de hardt rammede Luhansk- og Donetsk-regionene klarte å evakuere barna til tryggere områder vest i Ukraina, men det er store utfordringer med å evakuere barn fra andre regioner. Og hver dag er det nye områder som omfattes av krigshandlingene, som gjør arbeidet enda vanskeligere.

—  SOS-barnebyer jobber for å få barn fra institusjoner i trygghet, men er avhengig av at personalet samtykker til og blir med på evakueringen. Sist lørdag klarte vi å få ut rundt 150 barn i alderen 0 til tre år fra fire institusjoner i Kharkiv, forteller Kasyanova.

Det å få reddet ut så mange barn som mulig er en kamp mot klokken. En institusjon med 50 babyer i Vorzel nær Kyiv har vært isolert i fem dager. De har ikke telefonforbindelse, og den fysiske tilgangen er blokkert.

— Ingen vet hva som skjer der. Ingen klarer å komme i kontakt med dem. Vi forsøker å få oversikt over situasjonen i de mest utsatte områdene, i samarbeid Barnerettighetskommissæren og gjennom nettverket vårt, men i noen tilfeller er det ikke mulig, sier hun.

Livsfarlig evakuering

— Vi har sendt brev til FNs barnekomité og bedt om at det åpnes humanitære korridorer for trygg evakuering. Forhandlingene skjer mellom den ukrainske regjeringen og den russiske føderasjonen, og det er enighet om å ha korridorer. Men i praksis fungerer de ikke.

En humanitær korridor ble forsøkt åpnet fra Mariupol, men ingen klarte å komme seg ut. Russiske styrker åpnet ild mot busser fulle av mennesker og folk som flykter til fots, forteller Kasyanova.  

— Sist søndag døde en familie under en slik evakuering i Irpin. De var i ferd med å krysse en bro, hvor ukrainske soldatene bistod flyktningene. Men de ble beskutt, og to barn ble drept.

Både de som hjelper til med evakueringen og de som blir evakuert må ta ekstremt vanskelige valg.

—  På den ene siden risikerer du å bli isolert i en by som er beleiret – uten strøm og tilgang til medisiner. På den annen side tar du en risiko for å evakuere vel vitende om at skyting kan starte, og du kan bli skadet eller drept.

Barn fryser og sulter

I denne krigen er det ikke bare våpen som utgjør en dødsrisiko, det gjør også sult og kulde. I mange områder er det ingen trygge oppholdssteder over bakken, og folk må gjemme seg i kalde kjellere. Det er derfor helt prekært at det kommer funksjonelle humanitære korridorer.

— Det er kjellere med hundrevis av barn. I den kjelleren jeg måtte oppholde meg, hadde vi litt vann og brød. Nå kan du ikke kjøpe noe lenger. Butikkene er stengt i byene som er sperret. Mangelen på mat er et stort problem. Det er heller ingen oppvarming og temperaturen om natten var minus åtte grader. Det er ikke strøm i de beleirede byene, folk kan ikke lade telefonene sine og mister muligheten til å kontakt med omverdenen. Det er heller ikke mulig å bruke generatorer lenger fordi det ikke finnes drivstoff.

Darya Kasyanova er også særlig bekymret for de aller minste barna.

Et lite barn med ligger og sover i et bomberom. Foto: SOS-barnebyer

— Det er også mange spebarn blant barna. Og det er mødrene som mister melken på grunn av den ekstreme situasjonen de er. De har helle ingen tilgang til morsmelkerstatning og det er en alvorlig fare for at barn vil dø av sult.

SOS-barnebyer fortsetter arbeidet

Også for SOS-barnebyers ansatte er det svært krevende forhold å jobbe under.

—  Vi må forsøke å opprettholde det humanitære arbeidet i områdene der det er flest internt fordrevne, og vil fortsette å koordinere flyttingen av fosterfamilier til tryggere steder. Vi har også en viktig oppgave i å støtte våre ansatte, som også er rammet av krigen, ellers mister vi dem. De trenger oppfølging psykisk for å kunne fortsette å jobbe under disse forferdelige forholdene.

Takk til alle som hjelper og støtter

Både SOS-barnebyer internasjonalt og i landene rundt Ukraina gjør det de kan for å støtte det livsviktige arbeider for å få barn og familier i trygghet. Darya Kasyanova ønsker å takke alle som bidrar.

— Takk til alle som står sammen med Ukraina og uttrykker solidaritet. Takk til menneskene som hjelper og støtter. Barna og familiene i Ukraina trenger din hjelp og støtte. Jeg vil at alle skal vite at det som skjer her i Ukraina, i Europa, dette er helvete. Jeg vil at alle skal vite at vi er i helvete.

Du kan bidra til det livsviktige arbeidet!