– Jeg er først og fremst et menneske!
Kiko fra Nord-Makedonia definerer seg selv som kjønnsflytende. SOS-barnebyer fulgte Kiko på den lange reisen det var å endelig kunne være seg selv.
25-åringen studerer psykologi og er kjønnsflytende (genderfluid på engelsk).
– Det betyr at jeg ikke forplikter meg til noe kjønn, sier Kiko.
Mot og støtte
Kiko var bare 11 år da hen mistet sin mamma. Etter dette ble livet vanskeligere og en mørk periode fulgte. Til slutt så hen seg nødt til å henvende seg for å få hjelp, så Kiko tok kontakt med myndighetene for å skaffe seg et nytt hjem. Da hen ble 16, fem år etter sin mammas bortgang, fikk Kiko plass i en ungdomsleilighet i regi av SOS-barnebyer Skopje, hovedstaden i Nord-Makedonia.
Der møtte han sosialarbeideren Dejan, som ble en av hens viktigste støttespillere. Dejan aksepterte Kiko akkurat som hen var, og var en god samtalepartner.
I dag har Kiko akseptert seg selv. Hen husker likevel godt den utfordrende tiden som tenåring.
– Jeg hadde en alvorlig depresjon fordi jeg trodde at det jeg følte var galt. I dag vet jeg at dette er tull! Jeg er først og fremst et menneske, avslutter Kiko.
I dag har Kiko akseptert seg selv. Hen husker likevel godt den utfordrende tiden som tenåring.
– Jeg hadde en alvorlig depresjon fordi jeg trodde at det jeg følte var galt. I dag vet jeg at dette er tull! Jeg er først og fremst et menneske, avslutter Kiko.
