BARN og SORG

Hvorfor er åpenhet om barn og sorg så viktig?

Tidligere var det lite bevissthet om at barn, og særlig små barn, kunne sørge. Ønsket om å skåne barna og “la dem glemme” førte til at sorg ofte ikke ble snakket om. Dette er heldigvis noe som har endret seg de siste årene.  I dag har vi mer kunnskap om barns sorg, og er opptatt av hvordan voksne kan støtte barn som har mistet noen i sorg. 

Er sorg kulturelt betinget?

Vår kulturelle bakgrunn påvirker måten vi uttrykker smerte på. Normer, tradisjoner og verdensbilde påvirker både uttrykk og ritualer, men opplevelsen av å miste noen som står en nær er trolig ganske universell. For barn er det å miste omsorgspersonene sine veldig truende og overveldende, uansett hvor og i hvilken kultur de vokser opp.

Hva skjer med barn som opplever tap av foreldre?

Vi vet at barn som mister foreldrene sine er sårbare for å utvikle problemer både på kort og lengre sikt. På kort sikt er det savnet og smerten som er mest påtagelig. Å sørge krever mye mental energi både hos barn og voksene, og for barn kan dette påvirke både kapasitet til å leke, konsentrasjon, læring og sosialt samspill med andre. Barn har også en risiko for å utvikle fysiske og psykiske problemer på lengre sikt. Det er viktig at de blir tatt hånd om av trygge voksne, som skjønner og anerkjenner følelsene og reaksjonene de har, og hjelper barnet til å forstå det som har skjedd. En femåring opplever et tap annerledes enn en 12-åring, og kan ha helt andre spørsmål og behov knyttet til tapet. Barn går også gjennom sorg og tap på nye måter etter hvert som de utvikler seg. Da kan de ha behov for ny informasjon og støtte tilpasset utviklingstrinnet de er på. Dette er det viktig at de som tar vare på barnet er klar over.

Noen barn utagerer, andre stenger det inne. Hvorfor reagerer barn så ulikt?

Barn reagerer på tap både ut fra hvordan de fungerer følelsesmessig og intellektuelt, hvilke erfaringer de har og hvordan de blir tatt vare på og støttet. Relasjonen til den de har mistet og måten tapet skjedde på spiller også en stor rolle. Å miste noen under dramatiske og traumatiske omstendigheter kan medfører ekstra belastninger og sterke reaksjoner.
Det finnes ingen mal for hvordan barn vil reagere. Små barn kan reagere på tap med å bli urolige og fortvilet i daglige situasjoner som minner dem om tapet, for eksempel måltider, henting i barnehagen og legge situasjonen. De kan også reagere med uro, utrygghet og bli redde for at flere rundt dem skal bli borte. Noen mister ferdigheter de har tilegnet seg, og blir midlertidig mer hjelpeløse – får problemer med å kle på seg, spise selv og si fra når de må på do. Eldre barn kan reagere både med engstelse, grubling og sinne. Samtidig ser vi at barn lettere lar seg distrahere og kan ha gode opplevelser og delta i lek samtidig som de sørger. Vi sier gjerne at de går ut og inn av sorgen, mens voksne i stor grad sørger hele tiden. Det er gjerne dette som har fått voksne til å tro at barn ikke sørger like mye som voksne. Men det gjør de. Eldre barn kan få dårlig samvittighet når de lar seg distrahere med morsomme ting midt i sorgen, og det er viktig at de oppmuntres og støttes til dette. 

Hvordan er det best å håndtere et barn som er i sorg?

For små barn er det viktig å ta hensyn til økt behov for trygghet og forutsigbarhet, og for å opprettholde faste rutiner. Det er også viktig å være bevisst på at barnet i en periode kan være mindre selvstendig enn før tapet. Tap av selvstendighet er ofte noe voksne bekymrer seg for og gjerne vil rette på raskt, men her er det viktig å ikke begynne å pushe barnet for tidlig. Trenger barnet å sove sammen med den voksne, trenger det hjelp til spising og påkleding, la det få det. Voksne trenger tid til å komme seg etter et tap, og barn trenger ikke mindre tid.

Større barn trenger økt omsorg og informasjon, de trenger å få anledning til å stille spørsmål om tapet, og om hvordan de selv og de voksne reagerer. Å være på tilbudssiden med kontakt og samtale er viktig. Fordi barn blir slitne av sorg, er det viktig å være obs på dette både i skole og fritidssammenheng. Barn kan ha mange spørsmål for eksempel om hvordan hverdagen vi bli uten den de har mistet, dette er det viktig å ta opp og gi barna svar på. Det er også viktig å forsøke å fange opp om barnet har skyldtanker eller grubler på spørsmål rundt tap av omsorgspersonen som de ikke har fått svar på.

Selv om det å miste noen tidlig i livet øker risikoen for å utvikle psykiske og også fysiske vansker, ser vi også at god støtte, et godt fungerende nettverk og om tilgjengelig kortvarige intervensjoner kan bidra til å redusere denne risikoen. Dette gjelder både støttetiltak rettet direkte mot barnet og tiltak rettet mot barnets omsorgspersoner og nettverk. 

Derfor er SOS-barnebyers arbeid for å støtte familier i krise, og ivareta barn som har mistet sin familieomsorg til å håndtere tapet og sorgen av stor betydning.