– Barnehjem er en dårlig idé

Tekst: Torunn Gilje

BAKGRUNN: Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Jobber ved sykehuset i Vestfold. Tidligere barneombud.

AKTUELL: Jobber som konsulent, blant annet med deinstitusjonalisering i Kaukasus og Sentral-Asia.

Hva er årsakene til at barn vokser opp på institusjon?
– Fattigdom er den aller mest vanlige årsaken til at barn havner på institusjon. Bare en liten del av barna som i dag bor på institusjon er foreldreløse, de fleste har en eller begge foreldrene i live. Men myndigheter i mange land prioriterer ikke å støtte fattige familier, og dermed havner barn på institusjon. I mange tilfeller leverer foreldre barna fra seg fordi de tror de får det bedre der, i tillegg til utdanningsmuligheter.

– Hva kjennetegner en oppvekst på en stor institusjon?
– Barn som vokser opp på institusjoner, enten det er barnehjem, anstalt for barn i konflikt med loven, «sykehus» for barn med funksjonsnedsettelser eller såkalte spesialskoler, blir helt eller delvis isolert fra samfunnet for øvrig. Barnas interesser kommer i andre rekke, det er institusjonens regler og rutiner som gjelder. Foreldrene har liten eller ingen påvirkning på barnas hverdag. Og ikke minst mangler barna kontinuerlig relasjoner over tid.

– Hvorfor er det å vokse opp på institusjon skadelig for barn?
– Oppvekst på institusjon er nesten alltid en dårlig idé, hvis ikke de voksne ansatte også lever på institusjonen og er tilgjengelig for barna kontinuerlig og over tid. Mange er notorisk utrygge, barn blir utsatt for mobbing, vold, overgrep. Så om barna ikke er traumatiserte fra før, blir de det ofte av institusjonslivet. Barn på barnehjem opplever en serie av relasjonsbrudd og uforutsigbarheter, til tross for at de lever et forferdelig rutinemessig liv. De får ikke tilknytningen og kjærligheten som er nødvendig, noe som skader den tidlige utviklingen av barnehjernen. Resultatet blir svært ofte voksne med problemer. De som jobber på institusjonen kan gjøre så godt de bare kan for at ungene skal ha det bra, men når ett menneske har ansvar for 20 barn, sier det seg selv at det ikke går å gi god nok omsorg.

– På hvilken måte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å støtte familier?
– Tilknytning er vesentlig for et barns utvikling, og i en familie med få og tilstedeværende omsorgspersoner får barnet mye bedre tilknytning enn på en institusjon med mange voksne og hyppig skifte av folk på jobb. Oppvekst i en familie lønner seg for hele samfunnet fordi de som vokser opp i en familie, enten den er biologisk, fosterfamilie, SOS-familie eller familielignende hjem, har større muligheter til å bli produktive voksne.

– Hvorfor er det fremdeles så mange institusjoner?
– Myndigheter støtter barnehjem fordi det er en enkel idé, og de sparer penger – tror de. Barnehjem er også business. De attraherer penger, er lette å markedsføre, mange privatpersoner opplever det som givende og noe konkret å gi penger til og barnehjem har høy kredibilitet overfor givere. De som driver barnehjem ønsker å tjene penger, og måten å gjøre det på er å sørge for at det ligger noen i sengene.

– Mener du at man bør slutte å gi til barnehjem?
– Ikke nødvendigvis, men giverglade mennesker bør alltid sjekke om de barna som bor der faktisk er foreldreløse, som ikke har andre muligheter. Og dette vet jeg fra mitt eget liv. Da jeg fylte 40 år, inviterte vi alle våre venner til å gi penger til et barnehjem i Nigeria. Nå kan det godt hende at akkurat dette barnehjemmet var OK, men vi sjekket ikke ut på forhånd hvordan det var. Og det er ikke helt usannsynlig at det lasset med penger som vi donerte dit, har bidratt til at et barn eller to har vokst opp på barnehjem i stedet for hjemme hos mamma og pappa.