– Barn har det best i sin familie

– Mange barn vokser opp i alternativ omsorg, til tross for at de har en familie. Det trengs bedre systemer som involverer familie, lokalsamfunn, myndigheter og organisasjoner, slik at ingen barn plasseres i alternativ omsorg med mindre det er absolutt nødvendig, og i deres egen interesse.

Tekst: Torunn Gilje

NAVN: Chrissie Gale, forskningsleder CELCIS University of Strathclyde, med stor internasjonal portefølje av programmer for barns beskyttelse og omsorg.

AKTUELL: Har skrevet rapporten "Towards the right care of children" (2017) i samarbeid med EU og SOS-barnebyer, om bakgrunnen til at barn havner i alternativ omsorg – det vil si vokser opp et annet sted enn i sin egen familie.

Chrissie Gale mener at vi trenger bedre systemer som involverer familie, lokalsamfunn, myndigheter og organisasjoner, slik at ingen barn plasseres i alternativ omsorg med mindre det er nødvendig. Foto: Jarle Evjen
Chrissie Gale. Foto: Jarle Evjen

Hva er årsakene til at barn vokser opp i alternativ omsorg?

– I land med gode barnevernsstrukturer blir barn flyttet til alternativ omsorg hvis det blir oppdaget at de er utsatt for omsorgssvikt og sosialmyndighetene mener det er til barnets beste å bli flyttet fra hjemmet. I land der det mangler gode systemer for barns beskyttelse derimot, er sosial utestengelse, stigmatisering, diskriminering og fattigdom ofte en underliggende årsak.

Så ikke alle barn i alternativ omsorg har mistet foreldrene sine?

– Man tror gjerne at alle disse barna er uten familie, men det er ikke riktig. Vi vet at foreldre blir møtt med holdningen om at fattigdom i seg selv gjør dem til dårlige foreldre. Derfor velger mange å sende barna fra seg, i den tro at barna vil få nok mat, skolegang og bedre mulighet til utvikling.

Hva er problemet med at så mange barn i verden lever i alternativ omsorg?

– Dessverre ender barna ofte opp under dårligere forhold enn det som har blitt beskrevet for foreldrene, i verste fall blir de utnyttet som arbeidskraft eller utsatt for misbruk eller menneskesmugling. Store institusjoner er heller ikke tilrettelagt for å gi barn nærhet og stabil omsorg, og vi ser at oppvekst på en stor institusjon gir barn dårlige fremtidsutsikter. Barn har det i utgangspunktet best i sin egen familie. Det er åpenbart en bedre løsning å investere i forebyggende tiltak og støtte til familien slik at familien holder sammen og barna får den omsorgen de trenger i familien.

Hva trengs for at barn flest skal få god omsorg?

– Gode nasjonale systemer for barns beskyttelse tar år å bygge opp, og det trengs vilje til langsiktig investering og støtte. Dette bør også støttespillere og bidragsytere være klar over – og ikke være for utålmodig når det gjelder resultatene. Omsorg kan ikke måles på samme måte som innen helse- eller utdanningssektoren, hvor du kan hake av for gjennomført vaksineprogram, eller måloppnåelse på antall barn i skolen. Samtidig trenger vi kvantitative data for å sikre at det er de barna som faktisk har behov for det som blir plassert i alternativ omsorg, og at de ikke havner der av årsaker som kan forebygges.

Hvordan kan SOS-barnebyer i enda større grad enn før bidra til at barn får omsorg?

– Vi må huske at barn som må flytte inn i alternative omsorgsformer, allerede føler seg annerledes. Og det å plassere dem i store institusjoner, hvor de ikke får være en del av et samfunn, kan gjøre situasjonen for dem enda verre. Derfor er det så viktig at de ikke bare får omsorg i en familie, men også får kjenne tilhørighet til et lokalsamfunn. Derfor er det bra at SOS-barnebyer går i retning av å ha SOS-familier spredt i et lokalsamfunn, blant andre familier. Også er det viktig at SOS-barnebyer fortsetter det gode forebyggende arbeidet som gjøres gjennom å stryke og støtte familier, og gjenforening av barn med biologisk familie der dette finnes.


Chrissie Gale var i Norge i høst. Se intervjuet med henne her: