Vokste opp med krig – hjelper andre
Oleh har vokst opp med krig i Ukraina. Nå bruker han egne erfaringer til å hjelpe barn og familier som har flyktet fra hjemmet sitt og lever med frykt og usikkerhet hver dag.
– Jeg har vært gjennom mye. Men det har også gjort meg bedre rustet til å møte det som kan komme, sier Oleh.
Halve livet preget av krig
Oleh er 24 år gammel. Krigens hverdag har preget nesten halve livet hans. Han var 13 år da kampene brøt ut i Øst-Ukraina i 2014. Sammen med moren flyktet han fra hjembyen Luhansk til Sievierodonetsk, der det var relativt trygt. Åtte år senere, da fullskalakrigen brøt ut, måtte han flykte på nytt.
Marerittet gjentar seg
– Hver dag var et mareritt. Mamma og jeg tilbrakte store deler av tiden i kjelleren, på grunn av angrep. Det var en følelse av at vi når som helst kunne dø. Det er litt vanskelig å si det nå, men da følte jeg nesten at døden ville vært en lettelse. Så utholdelig var det, sier Oleh.
På spørsmål om han snakker om 2014 eller 2022, blir han først stille.
– Begge, sier han lavt. Men for meg var kanskje 2022 verst. Fordi det var andre gangen. Det var en intens følelse av at hele verdenen raste sammen igjen.
Noen voksne å snakke med
Som tenåring og ny i Sievierodonetsk fant Oleh et trygt fellesskap i ungdomsklubben til SOS-barnebyer. Det var et sted å være, møte andre ungdommer, og snakke med voksne som hadde tid til å lytte.
– De som jobbet der betydde mye for meg. Det var veldig fint å få være sosial, ha et sted å høre til og få snakke med noen. De hjalp meg å finne en retning i en tid preget av uro og brudd.
Mange millioner barn har levd med konstant usikkerhet, flukt og traumatiske opplevelser siden 2022. Mange, som Oleh, siden 2014. Psykososial støtte er en kritisk del av hjelpen som kreves både nå og i årene som kommer.
Les også
Hjelp barna i Ukraina
Jeg vet hvordan det er å våkne av bomber og sove i kjellere. Jeg vet hvor viktig det er å ha folk rundt deg som støtter deg.
Oleh
Viktig hjelp da han sto alene
Etter fullskalainvasjonen i 2022 var ikke Sievierodonetsk lenger et trygt sted å være, og mange av dem ble spredt rundt omkring i landet. Men Oleh fortsatte å holde kontakten med ansatte i SOS-barnebyer. Han fikk nettbasert psykososial oppfølging og økonomisk støtte i en periode der han sto alene.
– Mamma hadde reist til Sentral-Europa for å jobbe før krigen brøt ut, og jeg hadde ikke familie i nærheten. Jeg følte meg veldig alene.
Da SOS-barnebyer åpnet et sosialsenter i Chernivtsi sommeren 2022, endret det situasjonen.
– Da var jeg ikke alene lenger.
Gir tilbake
Oleh fant etter hvert fotfeste. I dag er han en voksen som ønsker å gi noe tilbake. Ved siden av studiene bruker han egne erfaringer til å støtte andre. Gjennom SOS-barnebyer har han blant annet jobbet tett med fosterfamilier.
– Støtten jeg fikk, gjorde meg mer robust. Den gjorde også at jeg nå kan gi noe tilbake. Jeg vet hvordan det er å våkne av bomber og sove i kjellere. Jeg vet hvor viktig det er å ha folk rundt deg som støtter deg. Og ikke minst hva gode samtaler og tillit betyr for et ungt menneske.
Tro på fremtiden
Oleh har fullført en bachelorgrad og startet på en master i økologi. Engasjementet for samfunnet, og fremtiden til hjemlandet, ble vekket nettopp gjennom støtten han selv fikk som ung.
– Vi skal bygge opp igjen alt, byene våre, samfunnet og oss selv. Det vil ta tid, men jeg er sikker på at vi skal klare det.
Som mange andre unge i Ukraina går Oleh en vei han aldri valgte. Men historien hans viser hva støtte til barn og unge i krise kan bety. Ikke bare for den enkelte, men for fremtiden til det samfunnet de er en del av nå, og i fremtiden.