– Dette hadde jeg aldri forventet. Riktignok hadde vi tomten, meg jeg ante ikke hvordan vi skulle få råd til å bygge et hus, forteller Annonciata Namahirwe.

Første skritt – tomt 

Hun bor i Musanze-distriktet i Rwanda sammen med mannen og deres sju barn. Tidligere slet familien med å få hverdagen til å gå opp økonomisk.

Gjennom SOS-barnebyer Rwandas forebyggende arbeid fikk Annonciata blant annet opplæring i økonomi og ble med i en lokal spare- og lånegruppe. Sammen med mannen begynte hun å spare litt hver uke.

De startet med 1000 rwandiske franc i uken. Etter hvert klarte de å øke beløpet til 8000. Gjennom sparing og lån fikk de til slutt samlet to millioner franc, om lag 13 000 kroner. Nok til å kjøpe sin egen tomt.

Men det gjensto ett stort problem: De hadde ikke penger til å bygge et hus.

Lokalsamfunnet trådte til

I Rwanda finnes en gammel dugnadstradisjon som heter Umuganda, der innbyggerne går sammen om oppgaver som gagner lokalsamfunnet.

Denne tradisjonen har også inspirert arbeidsmåten i spare- og lånegruppene. I samråd identifiserer medlemmene familier med et ekstra behov for praktisk støtte. Deretter mobiliseres krefter fra ande familier, unge som har fått yrkesopplæring og lokale ledere til å bidra med praktisk innsats. 

– Ideen er inspirert av umuganda-tradisjonen, og samler mennesker fra lokalsamfunnet og distriktet. Det handler om å gjøre solidaritet om til konkret handling. Én persons utfordring blir et felles ansvar, og kan løses når man går sammen om oppgaven, sier Olivier Maniragaba, prosjektansvarlig i SOS-barnebyer i Rwanda.

To hus på to dager

I to dager stilte naboer, lokale ledere, ungdommer og andre fra lokalsamfunnet opp med tid, arbeidskraft og byggeferdigheter. Sammen hjalp de Annonciatas familie og en annen familie med å få satt opp hvert sitt hus.

For familier som allerede lever med svært trang økonomi, kan dårlige boforhold gjøre det vanskeligere å dekke barnas grunnleggende behov. Et trygt og stabilt sted å bo er viktig for at barn skal kunne vokse opp under gode forhold.

Prosjektet legger til rette for å styrke eierskap, solidaritet og sosiale forbindelser blant deltakerne. Det gjør utfordringer mer håndterbare, og bærekraftige løsninger gir den enkelte familie muligheten til å skape seg en mer stabil hverdag. 

Felleskapets betydning for utvikling

II Annonciatas tilfelle hadde familien selv spart til tomten. Det som manglet, var muligheten til å få bygget huset. Løsningen lå i å koble på ressursene i lokalsamfunnet. 

Når mennesker selv tar initiativ og engasjerer seg, blir også andre motivert til å bidra.

Theobard Kayiranga, varaordfører med ansvar for sosiale saker i Musanze

 
Han understreker også fellesskapets betydning. 
 
– Sammen skaper vi trygge hjem og gi mennesker håp om en bedre framtid. Det krever et helt lokalsamfunn å bygge trygghet og stabilitet,   

Se hvordan støtten gir familier en ny start