Hun husker ikke helt hvor lenge hun levde alene på gata. En uke, kanskje mer. Hun sov under åpen himmel, var redd og ble møtt med harde ord.

– Folk kalte meg lat og sa at foreldrene mine ikke brydde seg om meg, forteller hun stille.

Tvunget til å forlate hjemmet

Mariams barndom endret seg da moren giftet seg på nytt. Stefaren var voldelig og ville ikke ha henne i huset. Moren ble presset til å sende Mariam bort. Først til en tante, deretter til en fremmed familie som satte henne til å jobbe som hushjelp.

–  Moren min ville aldri at jeg skulle jobbe for en fremmed familie. Det var stefaren min som tvang henne til å sende meg bort. Han var voldelig, og hun klarte ikke å kjempe imot, sier Mariam.

I stedet for skolegang, ble det arbeid døgnet rundt for Mariam.  

Jeg stod opp tidlig for å vaske huset, ta oppvasken, fyre ovnen og lage mat. Jeg tok meg av babyen og vasket klær hele dagen. Da kvelden kom, la jeg en tynn madrass på kjøkkengulvet og sov der.

Mariam

Rømte til et bedre liv på gata

Hun ble behandlet dårlig, var redd og sliten. En dag, etter at hun ble truet med en stokk, rant begeret over. Lei av trusler og misbruk, rømte Mariam. Og, uten noe sted eller noen å rømme til, endte hun opp med å leve på gata.

Street Children Consortium anslår at over 150 000 barn bor på gata i Etiopia. De overlever ved å rydde, tigge, pusse sko eller andre strøjobber, og sover utenfor butikker, på fortau, på bussholdeplasser, på markedsplasser – hvor som helst og overalt. De utsettes for utnyttelse, mishandling, trakassering og overgrep.

Et trygt sted å være barn

Det var en sosialarbeider som fant Mariam og tok henne med til rehabiliteringssenteret Tilahunen Charity Association (TCHA), som SOS-barnebyer samarbeider med. Her får barn som lever på gata eller som har mistet omsorgen fra foreldrene et trygt sted å være, og støtte og hjelp i en vanskelig hverdag.

Mariam tegner ivrig i kunstklassen. På arket hennes vokser et fargerikt hus med hage og lekeplass frem.

– Alle de vonde tankene renner bort når jeg tegner, sier hun.

Tegning er en del av terapien hennes på rehabiliteringssenteret. På senteret får hun mat, skolegang, helsehjelp og terapi. Hun får leke, lære og være sammen med andre barn. Fremfor alt er hun trygg.

– Å komme hit var den beste dagen i mitt liv. Her respekterer folk meg. Jeg har ikke vært nødt til å jobbe siden jeg kom, forteller Mariam.

Senteret er omringet av trær og blomsterhager. Den fredfulle atmosfæren er langt unna de umenneskelige forholdene de er vant til å måtte leve med på gata, eller i utrygge hjem. Her får barna tryggheten og stabiliteten de trenger for å bygge seg selv opp igjen.

Men det tar tid.

– Noen er aggressive og slår andre barn, andre isolerer seg, forteller sosialarbeider Netsanet. – Særlig gutter som har blitt dratt inn i rusproblemer, kan gi mye motstand. Men med rutiner, terapi og veiledning, slår de fleste seg til ro. De blir mer selvsikre, sunnere og ser mer positivt på fremtiden sin.

Selv om Mariam ikke levde så lenge på gata, mener Netsanet at de siste årene hjemme, tiden som hushjelp og oppholdet på gata, har satt sine spor i 13-åringen

Gjenforening er målet

Målet er at barna på senteret skal gjenforenes med familien sin når det er trygt. Netsanet har fulgt Mariam helt siden hun kom og tror at Mariam snart er klar for det.

Mariam har vært gjennom mye, og gråt ofte i starten. Hun ønsker sterkt å kunne gjenforenes med familien, og jeg tror ikke det er lenge til hun er klar for det.

Sosialarbeider Netsanet

Over 70 barn har funnet veien hjem

Siden samarbeidet startet for to år siden, har mer enn 70 barn fått hjelp til å finne veien hjem. Familiene får veiledning og støtte, slik at barna ikke igjen blir overlatt til seg selv. De får også kurs og annen støtte for å styrke familieøkonomien, slik at barna får dekket sine grunnleggende behov og ikke minst fullført skolen.

– Etter gjenforeninger, følger vi familiene tett opp via telefon og besøk. Vi sjekker innom jevnlig for å sikre at familiene og barna ikke får tilbakefall og havner i samme situasjon igjen, forteller Netsanet.

Barn over 17 år som ønsker å leve og bo selvstendig, får yrkesopplæring og startkapital til små bedrifter slik at de kan forsørge seg selv.

Veien videre for Mariam

Mariam er ikke sikker på om hun vil tilbake til morens hus hvor stefaren fortsatt bor.

– Det er tre andre barn der, og jeg vil ikke at moren min skal bli utsatt for vold på grunn av meg. Jeg vil heller bo hos besteforeldrene mine, sier Mariam.  

Uansett hva som blir løsningen, er hun trygg på at Netsanet og teamet tar den avgjørelsen som er best for henne. Hun har også gjort seg opp noen tanker om fremtiden.

– Jeg har lært hvor viktig utdanning er, og jeg har fått større innsikt i meg selv, noe som har endret måten jeg tenker på. Nå har jeg håp. Jeg ser for meg en fremtid hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker. Jeg vil bli lærer, undervise barn slik at de får kunnskap, og gjennom å lære bort vil også jeg lære mer!

*Navnet er endret av hensyn til personvernet.