Krysset fire landegrenser for å få barnebarnet hjem

– Vi er sivile, sa Sashas mamma da russiske soldater stoppet henne og den 12 år gamle sønnen. Det hjalp ikke. Mor og sønn ble tatt, og fraktet til russiskkontrollerte områder. Der ble de skilt fra hverandre.

Bestemor Ludmilla fikk barnebarnet sitt hjem – en av mange historier om tvangsdeporterte barn fra Ukraina. Foto Alea Horst

Russland bruker tvangsdeportasjon av ukrainske barn som våpen i krigen. Over 19 000 barn er registrert tvangsflyttet til Russland. SOS-barnebyer i Ukraina har så langt bidratt til at 1 500 av dem har kommet hjem.

Du skal til Russland

Sasha var en av dem som ble tatt. Han var 12 år da han og moren ble stoppet av russiske soldater i Mariupol. Mammas bønn om å la dem gå siden de var sivile, hjalp ikke. De ble plassert i biler og kjørt av gårde.

De ble fraktet til et russiskkontrollert område. Sasha ble separert fra moren og fikk denne beskjeded: Du skal til Russland. Du skal få russisk pass. En ny familie.

Han ble fraktet videre. Uten å vite hva som skjedde med moren.

Bestemors eneste mål

I en liten by en times tid nord for hovedstaden Kyiv bor Sashas bestemor Ludmilla. Hun visste ikke hva som hva som hadde skjedd med datteren og barnebarnet, før Sasha fikk gitt beskjed via mobiltelefon at han var i Russland. Etter det hadde Ludmilla bare ett mål – få barnebarnet hjem!

Det er en kompleks og krevende oppgave å få de tvangsdeporterte barna hjem igjen. Det er bare foreldre eller foresatte som har mulighet til å hente dem tilbake. Sashas mor hadde ikke gitt livstegn fra seg. Bestemor Ludmilla måtte derfor reise selv, og alene.

Krysset fire grenser

Hele livet har Ludmilla bodd i samme by. Hun hadde ikke reist mye, og absolutt ikke utenfor landegrensene. Likevel var hun aldri i tvil om å dra. SOS-barnebyer i Ukrainas arbeid med å hente barn hjem, var allerede kjent. De ble også hennes løsning.

Først måtte hun ha pass. Og hjelp til å planlegge ruten. Å krysse grensen mellom Ukraina og Russland var ikke en mulighet. Ludmilla dro via Belarus, Litauen og Latvia. Med i bagasjen hadde hun råd og formuleringer og argumenter, nødvendig i møte med myndigheter og kontrollposter.

– Det var en krevende reise. Men verdt alt for å få Sasha hjem igjen.
Ludmilla

SOS-barnebyer i Ukraina

Nødhjelp og evakuering
Trygge steder å bo, mat, medisiner og psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt.

Styrker familier
Økonomisk og praktisk støtte slik at barn kan bli boende hos sine foreldre og ikke risikerer å miste omsorgen.

Alternativ omsorg
Barn som ikke kan bo hjemme får plass i fosterhjem og SOS-familier, med tett oppfølging.

Psykososial støtte
Traumehjelp, rådgivning og terapi – etterspørselen har tredoblet seg siden krigen startet.

Utdanning
Hjelp til å sikre barns skolegang, både gjennom lokalskoler, nettundervisning og utdanningsmateriell.

Påvirkningsarbeid
Samarbeid med myndigheter og andre organisasjoner for å spore, hente hjem og reintegrere deporterte barn (f.eks. «Bring Kids Back UA»-initiativet).

Institusjonsreform
Arbeider for å erstatte store barnehjem og institusjoner med familieomsorg og fosterhjem – også midt i krisen.

Daria Kasyanova leder programarbeidet i SOS-barnebyer Ukraina.

Viktig hjelp

Daria Kasyanova i SOS-barnebyer i Ukraina har blitt et ansikt på arbeidet med å hente hjem barn. Mange tar kontakt direkte. Andre blir hevnsist. I tillegg til et formelt samarbeid med myndighetene, har SOS-barnebyer et nettverk av organisasjoner som kan bistå. Også i jobben med å finne og identifisere barn, som ikke selv har mulighet til å komme i kontakt med noen hjemme.

En stor del av de tvangsdeporterte barna bodde i en av Ukrainas mange ulike institusjoner da de ble kidnappet. Fordi det kun er foresatte som har lov til å bringe barna tilbake til hjemlandet, er det juridiske verger som må hente dem. Det kan være krevende for menn som henter ut barn – de får ofte en mye røffere behandling enn den bestemor Ludmilla fikk. Hun ble tross alt bare verbalt trakassert og sjikanert.

– Det var en krevende reise. Men verdt alt for å få Sasha hjem igjen, sier Ludmilla.

Bestemor Ludmilla sammen med barnebarnet Sasha i Ukraina, etter at han ble hentet hjem fra Russland. Foto Alea Horst — Sasha er hjemme igjen og bor hos bestemoren.

Tøff hjemkomst for mange

Nå bor Sasha hos bestemor og går på den lokale skolen. Han har også blitt en ambassadør for de tvangsdeporterte, og snakket nylig for EU-parlamentet på vegne av de rundt 17 500 ukrainske barna som fremdeles er i Russland. Også de som kommet hjem trenger oppfølging og støtte.

– Barn som vi har hjulpet til med å hente hjem melder om omskolering og hjernevasking. De har blitt fortalt at foreldrene deres ikke vil ha dem, eller at de vil bli straffet hvis de drar tilbake til Ukraina. De har også blitt utsatt for propaganda. Mange er forvirret og har adferdsutfordringer, mens foreldrene føler at de ikke strekker til, sier Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer i Ukraina. 

SOS-barnebyer følger opp med tiltak for reintegrering, hjelp til å finne fosterfamilie til de barna som mangler nær familie, støtte til familier og praktisk og emosjonell hjelp og oppfølging av barna.

Veien videre

Derfor er ikke jobben for barna og familien deres over når barna kommer tilbake. SOS-barnebyer følger opp med tiltak for reintegrering, hjelp til å finne fosterfamilie til de barna som mangler nær familie, støtte til familier og praktisk og emosjonell hjelp og oppfølging av barna.

Sasha har det bra hjemme hos bestemor. Og han har falt til ro med at det som skjedde med ham, kunne ha skjedd hvemsomhelst. Det eneste han ønsker nå, er at mamma skal komme tilbake igjen.

– Det er det eneste som betyr noe, sier Sasha.

Ingen har hørt fra moren etter at hun og Sasha ble bortført.

Les vår personvernerklæring.