Fra gateliv til snekkerbenk
Solen steker over Nyagatare i Øst-Rwanda. Ved en arbeidsbenk står 18 år gamle Shamugambira med et stødig tak i hammeren. Han er snekkerlærling – og bygger mer enn bare møbler.
Shamugambira er nest eldst i en søskenflokk på fem. Familielivet var preget av tøffe kår og påfølgende konflikter mellom foreldrene som slet med å få endene til å møtes. Til slutt måtte alle barna slutte på skolen. For Shamugambira ble gatene hans faste tilholdssted. Det varte i nesten seks år.
Favner hele familien
Barn som lever på gata sover ute eller på midlertidige steder, mangler mat og helsehjelp, og er utsatt for vold, overgrep og utnyttelse. Barndommen koker ned til å overleve, dag for dag.
For Shamugambira kom vendepunktet da familien ble med i Seruka-prosjektet – et initiativ fra SOS-barnebyer i Rwanda som støtter barn og unge i sårbare situasjoner og samtidig hjelper familiene deres.
Shamugambira fikk plass på en seks måneders snekkerutdanning ved SOS Kayonza TVET School. Foreldrene fikk oppfølging med økonomisk støtte, familieterapi og mekling. Målet var å bygge opp igjen tilliten og stabiliteten hjemme.
– Vi har det mye bedre nå. Målet mitt er å kunne kjøpe eget verktøy og starte et verksted. Da kan jeg også hjelpe andre som er i den samme situasjonen jeg var i.
Sammen igjen – og tilbake på skolebenken
I dag er familien samlet, og alle søsknene er tilbake på skolen. Shamugambira er i praksis hos et lokal snekkerkooperativ, tjener penger og kan bidra til husholdningen hjemme. Familien har fått husdyr, et stykke land og helseforsikring – og en mer stabil og rolig hverdag.
– Vi har det mye bedre nå. Målet mitt er å kunne kjøpe eget verktøy og starte et verksted. Da kan jeg også hjelpe andre som er i den samme situasjonen jeg var i, sier han.
En ny start for flere
Shamugambira var en av de første 30 unge som fullførte snekkerutdanningen gjennom Seruka-prosjektet. Alle har nå praksisplasser med oppfølging fra mentorer. Slike opplæringsprosjekter gir unge muligheten til å tilegne seg kompetanse innen yrker det er behov for lokalt. Det gir dem bedre utsikter til å skaffe seg fast og tilstrekkelig inntekt. Samtidig støtte til familien gir dem den nødvendige tryggheten og stabiliteten i hverdagen. For Shamugambira betyr det en mulighet til å bygge seg en bedre fremtid – i tillegg til møbler.