– Vi levde av kamelene og sauene våre. De var alt for oss, sier Sahra. – Men så døde de. En etter en. Til slutt hadde vi ingenting igjen. 

Tørken i Somaliland er blant de verste i nyere tid. Millioner av mennesker har mistet levebrødet sitt, og mange har blitt tvunget på flukt internt i landet. Sahras familie var blant dem. 

De flyttet til Ainabo, der mange familier som hadde mistet alt, forsøkte å starte på nytt. Midt i usikkerhet og uvante omgivelser, uten det mest grunnleggende, ble de en del av en voksende gruppe internt fordrevne mennesker. 

– I begynnelsen hadde vi ikke noe sted å bo. Barna sov under presenninger i vinden. Det var ekstra tungt med barna, forteller Sahra.  

Jeg gråt da jeg så huset. Det var enkelt, men det var vårt. For første gang på så mange år, kunne jeg lukke øynene mine om natten og vite at barna mine var trygge.

Trygghet i enkle murvegger

I en krise der alt er borte, er det lett å føle seg alene. Men Sahra ble ikke stående alene. Gjennom støtte fra SOS-barnebyer fikk familien hjelp til å bygge et hjem. Ikke bare et ly mot sol og regn, men et sted som ga dem verdigheten og roen tilbake. 

– Jeg gråt da jeg så huset. Det var enkelt, men det var vårt. For første gang på så mange år, kunne jeg lukke øynene mine om natten og vite at barna mine var trygge, forteller hun. 

For barn som vokser opp i usikkerhet, kan et stabilt hjem gjøre hele forskjellen.

– Nå får barna gå på skole. De får lære, drømme – og tro på en bedre fremtid. Det har endret alt, sier Sahra.

Når solen går ned over landsbyen, sitter Sahra på benken utenfor hjemmet sitt. Det er enkelt, men det står stødig. Akkurat som henne.