Fire år med krig i Ukraina: Alina (4) har aldri opplevd fred
Det er fire år siden Russland invaderte Ukraina. For Alina er det hele livet. Hun er fire år gammel. Vanya og Ivan er fem.
De har vokst opp med sirener, mørklagte rom og netter i bomberom. De husker ikke en hverdag før krigen i Ukraina.
Dette er historiene om tre ukrainske barn som vokser opp i krig.
Hvordan påvirker krigen i Ukraina barn?
Siden februar 2022 har barn i Ukraina levd med krig som en del av hverdagen. Mange sliter med søvn, mareritt og magesmerter.
Hos noen setter uroen seg i kroppen. Den er alltid i beredskap, klar til å løpe.
Flere går tilbake i språkutviklingen og mister ord de allerede hadde lært. Noen blir stille.
Krigen setter spor. I utviklingen. I språket. I kroppen.
Alina reagerer før alarmen uler
Alina ble født en måned før krigen brøt ut. Hun har bodd i ulike kjellere siden.
Hver gang flyalarmen går, reagerer hun umiddelbart. Foreldrene forteller at hun har to typer gråt. Én når hun har vondt. Og én som kommer før flyalarmen.
Som om kroppen hennes forstår hva som er i ferd med å skje før alarmen uler. For Alina er ikke krigen en hendelse i livet. Den er livet slik hun kjenner det.
Vanya mistet både hjem og språk
Fem år gamle Vanya bor i en region der flyalarmen kan vare i opptil 20 timer.
Et rakettangrep ødela huset deres. Familien mistet hjemmet. Moren, Ganna, mistet jobben. Kort tid etter forlot faren familien.
I denne perioden sluttet Vanya å snakke. Senere ble det klart at han har autisme.
Da hjemmet ble ødelagt, mistet han både struktur og trygghet. Uten forutsigbarhet ble verden uoversiktlig.
Gjennom støtte fra fagpersoner har Vanya begynt å lese og snakke igjen.
Han hilser på mennesker. Han leker.
Når alarmen går om natten trekker han og moren seg inn i gangen, bak flere vegger.
Hver vegg mellom dem og utsiden gir en følelse av litt mer trygghet.
På gulvet, mellom sko og tepper, leker han med biler.
– Du er fantastisk, mamma.
Ganna smiler. For første gang på lenge.
– Uten Vanya hadde jeg ikke hatt styrke, sier hun.
Om natten, når det skytes, trekker de seg inn i gangen.
– Når vi holder rundt hverandre mens angrepene pågår, legger Vanya hodet mot brystet mitt og hvisker: «Snart blir det morgen», forteller Ganna.
– Jeg venter fortsatt på den morgenen. For Vanya.
Les også
Hjelp barn i Ukraina!
Ivan flyktet fra krigen som treåring
Da krigen nådde Sumy, var Ivan tre år. Familien søkte tilflukt i kjelleren. Etter tre uker ble husene rundt dem truffet av bomber.
De bestemte seg for å flykte.
De kjørte forbi stridsvogner, brente biler og ødelagte veier.
I dag bor familien i en annen del av landet.
Ivan går på skole og drømmer om å bli fotballspiller.
Men redselen sitter fortsatt i kroppen. En av de første setningene Ivan lærte var:
«Alle til tilfluktsrommene!»
Fire år senere
Krigen har satt dype spor i barns hverdag. Noen har mistet hjemmet. Andre har mistet tryggheten i språket og i kroppen.
Foreldre forsøker å gjenopprette og opprettholde noe som ligner normalitet, men hverdagen er fortsatt sårbar.
Konsekvenser av krigen for barn i Ukraina (per 2026)
- 5,1 millioner barn er drevet på flukt
- Over 30 000 ukrainske barn har blitt deportert til Russland
- Ett av fem barn har mistet en slektning eller venn
- Ett av tre barn har vært vitne til at noen ble drept eller skadet.
- Mange barn i Ukraina har mistet viktige år med skolegang. Læringstapet anslås til i gjennomsnitt to år i lesing og ett år i matematikk
- Langvarig krig og utrygghet påvirker barns utvikling. Mange barn i Ukraina viser tegn på vedvarende stress, som søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og regresjon i språkutviklingen
Familiene til Alina, Vanya og Ivan har alle fått støtte gjennom SOS-barnebyer i Ukraina.
Hjelpen ser ulik ut fra familie til familie. Noen trenger psykososial oppfølging. Andre trenger økonomisk støtte eller praktisk hjelp til skole og hverdagsliv.
Felles for familiene er behovet for noe fast når alt annet er i bevegelse. Trygge voksne som følger opp over tid.
Noen som kjenner barnas navn, ser utviklingen og vet hva som har vært vanskelig, og hva som kan bli det.
Les også
Forverring for barn i Ukraina
Livene deres er fortsatt preget av uro og en hverdag uten fast grunn under føttene. Likevel forsøker vi å skape så mange små lommer av ro som mulig.
For det er nettopp disse pausene fra frykt og stress som gjør det mulig for familiene å puste, og som gir barna rom til å vokse opp uten at sporene setter seg for dypt.
Slik jobber vi i Ukraina
- Nødhjelp og evakuering: Trygge steder å bo, mat, medisiner og psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt.
- Styrker familier: Økonomisk og praktisk støtte slik at barn kan bli boende hos sine foreldre og ikke risikerer å miste omsorgen.
- Alternativ omsorg: Barn som ikke kan bo hjemme får plass i fosterhjem og SOS-familier, med tett oppfølging.
- Psykososial støtte: Traumehjelp, rådgivning og terapi – etterspørselen har tredoblet seg siden krigen startet.
- Utdanning: Hjelp til å sikre barns skolegang, både gjennom lokalskoler, nettundervisning og utdanningsmateriell.
- Påvirkningsarbeid: Samarbeid med myndigheter og andre organisasjoner for å spore, hente hjem og reintegrere deporterte barn.
- Institusjonsreform: Arbeider for å erstatte store barnehjem og institusjoner med familieomsorg og fosterhjem – også midt i krisen.
