På en biltur like utenfor sentrum av Lusaka må man ta forhåndsregler. Den humpete veien til en av byens mest levekårsutsatte bydeler, Chombella, er ikke synlig under vannmassene. Skal man ha sjans til å komme frem, må bilen være av en viss høyde. For ett år siden var det derimot knusktørt på denne tida. Over hele Zambia var det erklært unntakstilstand og alvorlig tørke. Da regntida endelig kom, har den vært uforutsigbar og nedbørsmengdene uvanlig kraftige. Altfor mye regn kom på en gang, noe jordsmonnet ikke har klart å absorbere. Bruer og veier er flommet over, og folk er isolerte. Strømmen har vært ustabil, noe som gjør at butikker og bedrifter har holdt stengt. For ikke å snakke om utfordringene dette skaper for jordbruket. Svikter årets avlinger, blir det nye måneder med matrasjoner.

 – Jeg frykter at vi må håndtere mye sult, konflikter, arbeidsledighet og en økning i stress og psykiske lidelser. Klimaendringene gjør at livssituasjonen deres virker uhåndterbar.

Irene Busiku Chiboola Phiri, programsjef for SOS barnebyer i Zambia

– Klimaendringene vi opplever påvirker barn i stor grad. De kommer seg ikke på skolen og matsikkerheten er truet. Foreldrene bruker all tiden på å skaffe mat til familien sin. I slike kriser ser vi en økning i barnemishandling, kjønnsbasert vold og barneekteskap, forteller Irene Busiku Chiboola Phiri, programsjef for SOS barnebyer i den zambiske hovedstaden.

 – Jeg frykter at vi må håndtere mye sult, konflikter, arbeidsledighet og en økning i stress og psykiske lidelser. Klimaendringene gjør at livssituasjonen deres virker uhåndterbar, sier Phiri.

Samtidig har hun og SOS-barnebyer i Zambia erfart hva et lite lokalsamfunn kan få til i fellesskap, når gode krefter jobber sammen.

Sakte, sakte

Til slutt stopper bilen utenfor et murhus med blikktak. Dette er forsamlingslokalet til kvinnegruppa «Pache Pache Community Group». I over 30 år har de jobbet for å skape utvikling og gjennomføre positive tiltak for lokalsamfunnet sitt.

– Vi har spare- og lånegrupper, vi har fått penger til utbygging av toaletter på den lokale skolen slik at jenter tør å gå dit selv om de har mensen. Vi har fått penger til utdanning i alternative jordbruksmetoder og investeringer i en felles kyllingfarm, sier Mirriam Mukunkami, som kunne ramset opp 50 ulike aktiviteter til.

Mukunkami er lederen for de 20 kvinnene som utgjør kjernen av «Pache Pache». Med SOS-barnebyer har de flere vellykkede samarbeid å vise til. Blant annet om grønnsaksdyrking- og ernæring, opplæring i reproduktiv helse, foreldreveiledning, kunnskap om barns rettigheter og matutdeling da tørken rammet. For å nevne noe. Gjennom kvinnegruppa når SOS-barnebyer ut til hundrevis av familier i en utsatt livssituasjon, og når familier er i krise vet de at de kan få hjelp her.

– «Pache, pache» betyr «sakte, sakte», og handler om tålmodighet for å nå målene sine. Vi er de sårbare familienes sikkerhetsnett. Kvinnene identifiserer problemene rundt seg, og så finner vi løsninger sammen, forteller Mukunkami.

Hun påpeker at det er her, ute i distriktene, at de kjenner hvor skoen trykker. Familiene i krise henvender seg til kvinnegruppa, og «Pache, Pache» formidler kontakt videre til SOS-barnebyer. Både om den enkelte familien, men de peker også på hvilke større behov lokalsamfunnet har. Under tørken så for eksempel damene i «Pache, Pache» viktigheten av økonomisk støtte til å gjenborre uttørkede brønner. De varslet SOS-barnebyer, ansatte i det offentlige og andre samarbeidspartnere for å be om hjelp. I fellesskap fikk de pengene og ressursene som skulle til.

– Tradisjonelt har ikke kvinner fått være med i forsamlinger, de skulle være hjemme og passe barn og husholdningen. Her har de en mulighet, og kvinnen er avgjørende for å se og ivareta hele familien. Det har ikke alltid mannen vært like flink til, avslutter Mukunkami.

Gjenoppretter balansen

Gjennom styrket tilstedeværelse ute i lokalsamfunnene, fanger SOS-barnebyer opp familier som strever og er på randen av oppløsning. Det er ikke enkelt å være mamma og pappa om man opplever at livsgrunnlaget er truet. Samtidig er det ikke alltid så mye som skal til for å gjenopprette balansen. Takket være samarbeid med lokale grupper som «Pache, Pache», bidrar støtten fra SOS-barnebyer til at disse familiene fortsatt klarer omsorgsarbeidet for egne barn.