Globale kriser rammer millioner av barn
Krig, pandemi og klimaendringer har gitt økte levekostnader over hele verden. Det truer fremtidsutsiktene og livet til millioner av barn i dårlig stilte familier.
Overlappende kriser som klimaendringer, covid-19-pandemien og de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina har gjort at prisen på mat og drivstoff har skutt i været verden over. Selv om de fleste av oss merker økte priser og inflasjon, rammer økte levekostnader familier som allerede strever med å forsørge barna sine, ekstremt mye hardere.
Flere familier avhengige av hjelp
Krigen i Ukraina har hatt større negative konsekvenser for fattigdomsraten i verden enn covid-19-pandemien. FNs utviklingsprogram (UNDP) mener at 71 millioner mennesker i utviklingsland nå risikerer å ende i fattigdom. Dette tallet kommer i tillegg til alle dem som allerede lever under fattigdomsgrensen.
Andelen familier som nå er avhengig av hjelp for å klare seg, øker i takt med prisstigning og inflasjon.
– Vi ser det i våre programmer verden over – familier som nå ikke har sjans til å forsørge barna sine selv. Det de tjener er ikke lenger nok til å dekke familiens helt grunnleggende behov. Og foreldre som før klarte å ta seg godt av barna sine, må be om hjelp for at familien skal overleve, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer.
Rammer ulikt
Inflasjon og prisøkninger rammer lavinntektsfamilier uforholdsmessig hardt, fordi mat allerede i utgangspunktet utgjør en stor prosentvis del av inntekten. Med dagens prisøkninger øker antallet familier som ikke lenger tjener nok til å gi barna tilstrekkelig og næringsrik nok mat.
En av dem er aleneforsørger Muthoni i Kenya. Hun forsørger familien ved å vaske klær for andre, men oppdragene blir stadig færre. Mange av dem som før benyttet seg av hennes tjeneste, har ikke lenger råd til å prioritere det. Hun har kuttet husholdningsbudsjettet inntil beinet, men får likevel ikke endene til å møtes. Prisene på basisvarer som maismel, matolje og kål har økt med henholdsvis 8, 33 og 28 prosent.
– Nå spiser vi bare ett måltid om dagen. Og porsjonene er mindre enn før. I går hadde jeg ingenting å gi til barna mine. De er underernærte og går ikke lenger på skolen. Å si at vi lider er en underdrivelse.
Situasjonen til Muthoni, og mange med henne, blir også forverret av klimaendringene. Tidligere dyrket hun grønnsaker som var et viktig tilskudd til familiens kosthold. Men etter at den verste tørken på 40 år rammet Afrikas Horn, er det umulig for henne å få noe til å vokse på den lille åkerlappen.
Fattigdom er barns største risiko
Nesten 60 prosent av verdens fattigste, som må bruke det meste av det de tjener på mat, lever i Afrika sør for Sahara. I 2002 estimerte Verdensbanken at tallet på mennesker rammet av akutt mangel på nok mat i denne regionen var 140 millioner mennesker, en økning på 24 millioner fra året før.
Og jo flere kriser som rammer familier og lokalsamfunn, jo dårligere blir deres muligheter til å håndtere vanskelighetene. De som nå blir hardest rammet, mangler buffere og i et hardt presset lokalsamfunn er sikkerhetsnettene dårlige. Fattigdom er den klart viktigste årsaken til at barn mister omsorg fra en stabil familie.
Barn blir overlatt til seg selv
I Asia er 24 millioner mennesker rammet av matvarekrise. Sri Lanka opplever hyperinflasjon, mest å grunn av prisøkning på mat og drivstoff. Leder for SOS-barnebyer på Sri Lanka, Divakar Ratnadurai, forteller at de økte levekostnadene sterkt har forhøyet risikoen for at familier ikke lenger kan gi barna sine god omsorg og beskyttelse.
– De økonomiske problemene vi ser nå, savner sidestykke. I løpet av de 12 siste månedene har det vært en økning på 40 prosent i antallet barn som blir henvist til våre fosterfamilier. Mange foreldre og andre med omsorgsansvar henvender seg til oss. De sier at de ikke lenger klarer å forsørge og ta seg av barna, og ber oss om å gripe inn. Vi ser allerede konsekvensene i antallet underernærte spebarn, barn og gravide.
I Libanon må foreldre nå jobbe doble skift for at familien skal overleve, forteller leder for SOS-barnebyers tiltak for familier i krise, Carla Choueifaty. For mange er heller ikke det nok.
– Barn må være hjemme alene, ofte uten mat og uten foreldre som kan følge opp skolearbeidet og hjelpe med lekser. Desperate foreldre forlater barna sine i håp om at de skal få plass i en eller annen form for alternativ omsorg, som kan sørge for at de får de mest grunnleggende behovene dekket. Vi får henvendelser om å overta omsorgen for barn, daglig.
Tiltak for familier er løsninger
Disse overlappende krisene har reversert 25 år med jevnlig fremgang i fattigdomsreduksjonen, og vi risikerer nå å ikke nå FNs bærekraftsmål nummer en – å utrydde fattigdom innen 2030.
Familier som har jobbet hardt for å løfte seg selv ut av fattigdom, er nå tilbake ved utgangspunktet – eller i en enda verre situasjon enn noen sinne. Uten en familie som kan gi omsorg og beskyttelse, blir barn utsatt for sult, mangel på skolegang, utnyttelse og vold.
Det er et hvert lands myndigheters ansvar å sørge for tiltak som beskytter barn, sikrer skolegang til alle og velferdstiltak mot fattigdom. Å prioritere slike tiltak er en langsiktig og samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Det skaper stabile familier som kan ta godt vare på og beskytte barna og sørge for at de vokser og utviklinger seg til ressurssterke voksne som igjen kan bidra til vekst og utvikling av samfunnet de er en del av.
