Gjensynsgleden var ubeskrivelig

For snart ti år siden reiste Klaus Sonstad sammen med SOS-barnebyer til Zimbabwe i forbindelse med TV 2s Artistgalla, der traff han Dadling, som den gang var 10 år. Under dette besøket oppstod det et unikt vennskap mellom Dadling og Klaus, som fikk en helt egen plass i hjertet til begge.

Se filmen med gjenforeningen til Klaus og Dadling lenger ned.

Vennskapet for livet

Dadling hadde ingen som kunne ta var på ham. Da han som treåring kom til SOS-barnebyer fikk han en mor i SOS-mamma Charity og mange SOS-søsken. Han fikk kjenne betydningen av å tilhøre en familie og et hjem fylt med kjærlighet og omsorg.

Møtet med Dadling er som brent inn i hukommelsen til Klaus. Kjemien mellom dem hadde vært så spesiell og satt dype spor. Klaus skulle besøke en SOS-familie for å få et innblikk i hvordan det var å bo i en SOS-barneby. Han hadde aldri sett for seg at han ville sitte igjen med et vennskap for livet og verdifulle minner med latter, glede og tårer.

10 år med langsiktig omsorg og støtte

Allerede som liten var Dadling en reflektert gutt med mye på hjertet. Han var heller ikke tilbakeholden når det kom til å spøke med Klaus. Det var en morgen hvor Klaus skulle være med søskenflokken på skolen, og var litt treg. Da fikk han klar beskjed fra Dadling om at «tid er penger» og at han måtte skynde seg. Sånn fortsatte tonen mellom dem, varm og ertende.

Klaus ble fadderen til Dadling og har gjennom årene fulgt ham fra en liten gutt til ung mann. I nesten ti år har Klaus hatt bilder av Dadling hengende på kjøleskapet, som hver dag har minnet ham på gutten han ble så glad i. Gutten som kom med kloke ord og glimt i øyet.

- En dag kommer jeg til å møte deg igjen, sa Dadling i 2010. Samtidig var han redd for at Klaus kanskje ville glemme ham.

Men Dadling ble aldri glemt. Nå, nesten ti år senere, har Klaus og Dadling endelig møtt hverandre igjen.

Se filmen fra deres første møte:

- Å få møte fadderbarnet sitt igjen etter ti år, føltes som en fantastisk gave, forteller en tankefull Klaus etter gjenforeningen. - Det å se den lille, reflekterte gutten fra barnebyen plutselig stå foran meg som en ung og sterk mann, gjorde et uforglemmelig inntrykk.

 

Muligheten til å oppnå sitt fulle potensial 

I dag er Dadling 19 år gammel og studerer ved SOS-Hermann Gmeiner International College i Ghana. Dadling er en flink og godt likt student, og en dyktig svømmer. Han har blitt en ressurssterk, ung mann med gode muligheter for fremtiden.

- Da Dadling kom til barnebyen var han alene i verden. Nå har han søsken, en mor - og studerer på en toppskole i Ghana. Jeg er utrolig stolt over og takknemlig for at jeg har fått anledning til å være faddern hans og følge ham på veien, sier Klaus. 

Mye har forandret seg på veien fra en liten gutt til ung mann. Men glimtet i øyet har Dadling fortsatt. Klaus minnes en liten Dadling som var leken, lattermild og med et alvor på innsiden. I dag har Dadling alvoret mer utenpå. Heldigvis er ikke smilet og humoren langt unna. Studiene krever mye og Dadling er veldig dedikert. Han er svært takknemlig for mulighetene han har fått gjennom SOS-barnebyer.

 

Det var tøft å reise fra han for ti år siden, og jeg gruer meg til å gjenta det, sier en rørt Klaus.

Investering i enkeltmennesket

SOS-barnebyer jobber for å gi barn som Dadling muligheten til å nå sitt fulle potensial. Ved å sikre barn en trygg oppvekst fylt av kjærlighet og omsorg gir man barna de beste forutsetningene for voksenlivet. På denne måten blir barna gode samfunnsbyggere og kan gi tilbake til samfunnet sitt. Vi tror på barnas ressurser, og der andre ser fattigdom og håpløshet, ser vi muligheter til å skape varig endring i menneskers liv.