Barnekonvensjonen og Grieg

Barnekonvensjonen fyller 30 år 20. november i år. Det vil si at i 30 år har hele verden jobbet med samme mål som SOS-barnebyer. Barnekonvensjonen er derfor eldre enn både UngSOS og våre medlemmer, men akkurat derfor har det vært desto viktigere for oss å gjøre en markering. De fleste land har riktignok underskrevet Barnekonvensjonen, men likevel velger mange stater å bryte denne folkerettslige forpliktelsen. Å skrive under på et dokument redder sjelden barn fra fattigdom, nød og elendighet.

Vi har funnet et forbilde som har jobbet målrettet mot det samme som vi gjør – å gi barn omsorg og et trygt hjem. Dette forbildet ønsket vi å gi en utmerkelse. Med stor enighet kom vi frem til at utmerkelsen skulle gå til Elisabeth Grieg på vegne av Grieg-gruppen. Grieg bør, etter vår mening, være et forbilde blant næringslivsledere, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Om flere hadde gjort som Grieg, ville også flere barn fått omsorg – og ikke minst blitt en ressurs for sitt lokalsamfunn. Personlig har hun vært en trofast støttespiller for både SOS-barnebyer og bærekraftsmålene i sin helhet gjennom mange år.  

Vi møter Grieg i kontorene hennes på Aker Brygge i Oslo. Kontrasten er stor fra skinnende blanke fliser og designsofaer, til favelaene i Rio og slummen i Nairobi. Vi føler oss privilegerte som får møte en av Norges mektigste kvinner, og fronte vår hovedsak; gi 220 millioner omsorgsløse barn omsorg.

 

bilde
Bilde som ble overrakt, malt av Helje Beil.

Elisabeth Grieg er blid og hyggelig, men litt usikker på hvorfor vi ønsket å møte henne. Vi overrekker utmerkelsen, som er et maleri, og hun blir både overrasket og fornøyd. Hun syns det var litt ekstra hyggelig å høre at det var malt av en kvinnelig kunstner – Helje Beil. Grieg er kjent for å være opptatt av likestilling og referer blant annet til likestillingsprisen hun fikk i 2015. Hun har også vist seg tydelig opptatt av likestilling gjennom sitt engasjement for SOS-barnebyer.

Hun forteller om hvordan bøkene til Greg Mortenson fascinerte henne til å ikke bare fokusere på utdanning på generelt nivå, men spesielt for jenter. Hun lot seg ikke bare fascinere, men tok umiddelbart grep; 

- Jeg gikk da til den gangen generalsekretær Svein Grønnern og så sa jeg at vi skal investere og gi vekk 25 millioner til SOS-barnebyer de neste årene, og vi vil gjerne at det skal gå til et prosjekt som setter fokus på det med jenter og skole. Så hvis dere vil ha de pengene må dere starte et prosjekt som omhandler det, hvis ikke går vi et annet sted. Så da gjorde de selvfølgelig det, ler hun.

Prosjektet hun referer til heter Grieg Gender Challenge og har vært et prosjekt som omfatter hele seks land i Afrika, og som nå går inn i sitt åttende år. Hovedmålet er at barn, uavhengig av kjønnene, skal få bedre forutsetninger for blant annet utdanning og arbeid. Ved å utnytte hele arbeids- og kunnskapskraften i befolkningen, og ikke bare halvparten, vil lokalsamfunnene raskere kunne stå på egne bein;  

- Det er det som har drevet oss i Grieg, og meg, i alle disse årene vi har vært med. Det er dette fokuset på utdanning, eller det å bygge unge mennesker til å bli voksne, selvstendige mennesker som så kan bidra tilbake til samfunnet der hvor de er. Istedenfor å vokse opp og ikke kunne jobbe. Det viser seg at der alle får utdanning, der blir samfunnene mye bedre.

Elisabeth Grieg tror ikke SOS-barnebyer og henne selv er de eneste som setter disse visjonene høyt, hun kan fortelle at Grieg-gruppen har omlag 2000 ansatte; - Vi tror at alle de tenker de går en ekstra mil fordi de vet at så mye av det vi faktisk tjener går til disse prosjektene som vi støtter. Som gir en ekstra stolthet.  

Grieg tror ikke de er alene med å gi tilbake, men at de i Grieg-gruppen har gjort det til noe spesielt; - Jeg tror mange bidrar mye, men vi har bare satt det i et veldig system. Det gjør jo at alle vi som er aksjonærer føler veldig sterkt på at det er en del av vår legacy. Dette gjør vi, og dette tror vi på, og dette mener vi bidrar til ytre verdiskapning, både til bedriftene våre men ikke minst for at vi kan bidra til å bygge samfunn i krevende tider.  

Dette måtte vi selvfølgelig si oss enige i, og det er ingen tvil om at bursdagen til barnekonvensjonen aktualiserer det ennå en gang. I 30 år har SOS-barnebyer, Grieg og resten av verden jobbet for det samme. Men mye arbeid gjenstår ennå, og kanskje har vi et ekstra ansvar; - Det er klart at vi er ekstremt privilegert som bor i dette landet vi gjør, som gjør at vi har et ansvar til å bidra litt. Det tenker jeg på, sier Elisabeth Grieg.  

Og nærmest som en liten spøk må vi da selvfølgelig spørre henne om hun er SOS-fadder, men hun lar seg ikke vippe av pinnen; - Ja, det er jeg. Vi har et barn i Alti som jeg tror vi har hatt i noen generasjoner. Det var et godt spørsmål! ler hun.

 

Skrevet av Hedda Wike og Stian André Bjørshol Smalø i UngSOS