Fra sikkerhet til et hjem uten tak

Gaza

Midt på natten da bombene slo ned i nabolaget måtte Youssef og familien flykte fra hjemmet sitt. De var livredde og fryktet for livet.

Youssef er 48 år og er gift med Manal, sammen har de 14 barn. I 2016 fikk familien støtte gjennom SOS-barnebyers familieprogram, der fikk de hjelp til å starte inntektsbringende aktiviteter, med sauehold og matproduksjon. Dessverre har den siste tiden med vold ført til et alvorlig tilbakeslag.

Familien måtte flykte for livet

Midt på natten da bombene slo ned i nabolaget måtte Youssef og familien flykte fra hjemmet sitt. De var livredde og fryktet for livet. To av barna til Youssef på 20 og 15 år har funksjonsnedsettelser som gjør at de ikke kan gå. Dette gjorde situasjonen ekstremt utfordrende.

- Jeg var livredd den natten vi måtte flykte. Det var bekmørkt, sier Youssef. - Jeg spurte meg selv: Hvordan skal jeg bære de av barna mine som ikke klarer å gå på grunn av ryggproblemer? Hvor skal vi rømme? Finnes det et trygt sted? Vil det være mulig å redde kona og barna mine?

Under flukten så 19-åringe Anas et hus som kollapset i nærheten og han løp bort for å redde nabobarna som lå fanget under mursteiner.

- Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet pappa med å bære søsknene mine, men jeg måtte redde nabobarna som var i et område hvor ambulansen ikke fikk lov til komme inn i, sier Anas.

Familien ble tvunget til å flykte midt på natten under et kraftig angrep. Det eneste stedet de kunne dra til var skolen som er en del av FNs nødhjelpsprogram (UNRWA).

Mangler alt

På skolen var det enormt mange flyktninger. Det var mangel på alt, vann, mat, og hygieneartikler. Det var heller ikke gode rutiner for å forhindre spredning av Covid-19. Det var trangt om plassen så barna måtte sove sittende. Anas pleide å gå til ødelagte hus om natten for å lete etter noe de kunne spise.

Da det var trygt nok for familien å forlate skolen, kom de hjem til et hjem som var fullstendig ødelagt. De mangler nå alt! Et trygt hjem, rent vann, mat og grunnleggende sanitære fasiliteter. Familien mistet også inntektskilden fullstendig da sauene ble drept.

- Drømmen min om å ha en fast inntektskilde er nå tapt, sier Youssef.

Familien ryddet ut ett av rommene i huset og tømte det for stein og andre rester fra bombingen, for å ha et sted å være.

Selv om familien er fysisk trygg og de overlevde bombingene, er både de voksne og barna sterkt traumatisert av de voldsomme hendelsene.

- Jeg klarte ikke å flykte på grunn av beina, og jeg så min yngste bror på 11 år klamre seg til veggen mens han skrek for livet og skalv. Han ropte etter faren min for å bli hentet ut av huset. Nå er han hos bestemor og nekter å komme hjem; han er fortsatt i sjokk, sier 16 år gamle Amal.