Gå til hovedinnhold

Nina Langfeldt, fadder i 34 år og frivillig i 21 år

Det betyr mye for meg å føle at jeg bidrar til at noens liv blir bedre

Jeg har vokst opp med SOS-barnebyer og har hatt eget fadderbarn fra 1987. Jeg var 21 år og skulle på ryggsekktur til India, der hadde jeg lyst til å besøke en barneby. Før avreise fikk jeg et fadderbarn, og med adressen på en lapp møtte jeg opp i barnebyen. Fadderbarnet mitt var en tibetansk gutt på fem år som bodde i Green Village i New Dehli. Han snakket i vei og viste frem leker og bøker, tror ikke han tenkte tanken at jeg ikke forstod et ord. Det gjorde sterkt inntrykk å se kontrasten mellom barna i barnebyen og de som bodde på gata i Dehli. Han ble grafiker og fikk egen familie. Møtet gjorde at jeg fortsatt er fadder 34 år senere.

Jeg har også besøkt SOS-barnebyer og familieprogrammer i Chile, Kosovo, Sør-Afrika og Latvia. Alle steder har jeg vært imponert over engasjementet og omsorgen til SOS-mødrene og de som jobber i familieprogrammene.

Jeg ble frivillig i år 2000. Da fikk SOS-barnebyer TV-aksjonen og jeg var gravid med mitt første barn. Jeg tenkte det var en god anledning til å gjøre en innsats for andre barn som aldri ville få sjansen til det livet min sønn hadde foran seg. Et par år senere fikk den lille gjengen frivillige som var igjen i Skedsmo etter TV-aksjonen forespørsel om å finansiere et hus i en barneby i Latvia. Vi sa ja og brukte nesten fire år på å samle inn 1,2 millioner. Det var morsomt og inspirerende å følge byggingen av barnebyen.

Senere ble det verv både som fylkesleder og leder for landsforeningen for frivillige. Det har vært lærerikt og jeg har alltid vært veldig stolt av å representere en organisasjon som gjør så mye for å forbedre livet til så mange barn. SOS-barnebyer har endret seg i takt med verden, og nå har organisasjonen mange forskjellige hjelpeprogrammer. Som frivillig i over 20 år har det vært mange fine opplevelser av fellesskap, og jeg har nå «gamle kjente» over hele landet. Det betyr mye for meg å føle at jeg bidrar til at noens liv blir bedre, og det er veldig fint å tilhøre et fellesskap helt utenom jobb og familie. Det fellesskapet gjør til og med en veldig meningsfull innsats, så jeg kan anbefale alle å bli frivillig i SOS-barnebyer.