Graciela Moraga har oppdratt over hundre barn, og ingen har vært SOS-forelder like lenge som henne. Tante Chely, som hun kalles, er svært takknemlig for livet hun lever.
- For meg er SOS-barnebyer ikke en jobb. Det er et livsvalg, sier Graciela Moraga.
Det er femti år siden hun ble spurt om å gjøre noe som endret livet hennes for alltid. 24 barn trengte et nytt hjem, og Graciela sa ja til å gi dem det. Hun hadde alltid ønsket å bruke livet sitt til å gi utsatte barn en ny fremtid. Til tross for enkle kår ser Tante Chely tilbake på den første tiden med glede. - Vi levde enkelt, men vi var veldig fornøyde, sier hun – om det som ble starten på SOS-barnebyen i Bulnes i Chile.
Katharina har kjempet hardt for å komme dit hun er i dag. Det er fem år siden hun valgte familie fremfor alkohol. Det gir Alina (3) og Helena (8) et helt annet fundament å bygge livet sitt på.
– Jeg har selv vokst opp uten mor og forsto plutselig hvor ille ting var i ferd med å bli. Hos SOS-barnebyer ble jeg raskt tatt inn i SOS-familieprogrammet og fikk hjelp til å forstå at jeg ikke trengte alkohol for å oppleve lykkefølelse, sier hun.
Familien har fått tett psykologisk oppfølging. Barna har fått moren sin tilbake. De har fått rutiner og veiledning som styrker dem som familie. I tillegg til varme klær, mat og juridisk rådgivning slik at foreldrene kan søke om kommunal leilighet. Den de bor i nå er så trekkfull at de må gå med vinterklær inne på de kaldeste dagene.
Når alt du har blir lagt i grus i løpet av minutter, og barna ser moren inne før huset raser. Da kan det bli for krevende å være forelder. Det ble det for Nimis etter at jordskjelvet rammet Nepal i 2015.
I tre måneder forsøkte han å skape en slags hverdag, finne trygt husly, tjene penger og ta seg av døtrene Chaya og Sushma. Til slutt innså han at det ikke gikk.
– Jeg måtte be SOS-barnebyer om å overta det daglige ansvaret for barna. Det var veldig vanskelig, jeg savnet dem hver dag, sier han.
Chaya og Sushma flyttet inn i en SOS-familie, men opprettholdt god kontakt med Nimis, som gjorde det han kunne for å stable et livsgrunnlag på beina. Det klart han, og nå er jentene tilbake hos pappa. Kontakten med SOS-moren og de nye vennene har de beholdt.
Malani er SOS-mor for åtte barn. Det betyr åtte matpakker som skal lages, åtte barn som skal vekkes og åtte kopper te som skal serveres hver eneste morgen.
- Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr å være SOS-mor, sier Malani, som har vært SOS-mor siden 2001. Da var det først barnet hun fikk ansvar for, bare to dager gammel. Det var utfordrende, men Malani trives når livet har litt å bryne seg på. Hun liker å finne gode løsninger for at barna skal bli trygge.
- Dette er ikke en enpersons-jobb. Jeg er helt avhengig av å ha det sterke, faglige teamet i SOS-barnebyer i ryggen, sier Malani, som har vært mor for 22 barn. Flere av dem er i dag gift og har gode jobber.
