Feirer ettårig integreringssuksess

SAMMEN ble startet opp i april i fjor sammen med tre forsøkskommuner. I dag er modellen spredt til 16 kommuner og bydeler over hele Norge, og nær to hundre ungdommer har deltatt i små og store prosjekter det siste året.

En av dem er Sahar (19) fra Afghanistan, som kom til Norge mot slutten av 2015. Hun var ikke den eneste nesten 5.500 enslige mindreårige søkte aysl i Norge i 2015, fem ganger så mange som årene før. I oktober 2017 ble hun bosatt på Nesodden.

Der ble hun med i integreringsprosjektet SAMMEN, der en gruppe på seks ungdommer – tre som har flyktet til Norge, og tre lokale – over en periode skal møtes på en arena de har like forutsetninger for å mestre.

For Sahar og norske Soluna (18) og Kari (18) medførte det en del harde slag – men det var også meningen. Jentene valgte nemlig boksing som en av sine aktiviteter.

- Vennene mine lurer på hvordan jeg kjenner Kari, for de norske er jo så vanskelig å bli kjent med. Da forteller jeg at jeg har vært med på SAMMEN, og at vi har blitt kjent på grunn av det, sier Sahar, som mener noe er likt for ungdommer i Norge og Afghanistan.

- Alle ungdommer er litt sjenerte. Det var jo sånn hjemme også, før jeg kom til Norge.

 - Men når vi gjør aktiviteter sammen blir det ikke kleint, sier Soluna.

Engasjert ungdom er nøkkelen

I dag skal Sahar, Soluna og Kari og nesten 90 andre ungdommer feire at SAMMEN-prosjektet fyller ett år. Prosjektet har som formål å å kople ungdommer som har flyktet alene sammen med norske ungdommer.

Blant ungdommene som har deltatt er en street art-gruppe i Arendal, plantedyrkere i Levanger og dans og foto på Lillehammer.

- Engasjert norsk ungdom er nøkkelen til å integrere enslige mindreårige på en naturlig måte i det norske samfunnet. Vi er trygge på at ungdom har den kraften som skal til - de må bare inviteres inn, få en rolle, og «oppdage» hvilken utrolig forskjell de kan være med å gjøre. Helt lokalt, der de lever sine liv, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer.

Målet er å få ungdommene raskest og mest mulig naturlig inn i lokalmiljøet på sitt nye hjemsted. For når ungdommene bosettes i en kommune, har de gjerne både en lang flukt og ventetid på asylmottak eller omsorgssentre bak seg.

Felles møteplasser

- Men for å få til dette i praksis, trengs det tilrettelegging. Norske ungdommer og unge flyktninger har få felles møteplasser, og uten felles møteplasser er det vanskelig å bli kjent, sier forsker Berit Berg ved NTNU.

Hun har evaluert SAMMEN-prosjektet etter ett års drift, og konkluderer med at det bør inn som del av "tiltakspakka” til alle norske kommuner som bosetter unge flyktninger.

- Når ungdommer møtes med utgangspunkt i felles interesser, gjør dette at rollene blir mer likeverdige. Samtidig skaper det muligheter til læring for begge parter. Flyktningene får språktrening og blir introdusert til norske ungdomsmiljøer og lokalsamfunn. De norske får innsikt i flyktningenes erfaringsbakgrunn. Hvis et prosjekt skal bli levedyktig over tid, må begge parter ha noe igjen for å delta, sier Berg.

Integrering på alle nivåer

Fra 2010-2017 flyktet nesten 11.000 ungdommer alene til Norge. Nesten 7.000 har fått opphold i samme periode.

- SAMMEN-prosjektet involverer både enkeltpersoner, grupper, lokalsamfunn og storsamfunn. Målet om integrering gjelder på alle nivåer. Enkeltpersoner skal utvikle likeverdige relasjoner til andre rundt seg, og grupper skal føle tilhørighet i ungdomsmiljø og lokalsamfunn. Et viktig stikkord er nettverksbygging, sier Berit Berg.

Hun presenterer hele rapporten under ettårsmarkeringen for SAMMEN-prosjektet 10. april. Den blir deretter overlevert kulturminister Trine Skei Grande sammen med et kunstverk street art-gruppa fra Arendal lager underveis på markeringen.

Les rapporten her.