Endelig trygg
I Peru anser én av tre foreldre vold som en nødvendig del av oppdragelsen. Sju av ti barn blir utsatt for eller er vitne til vold i hjemmet, og familievold er en av de viktigste årsakene til at barn må flytte fra familien sin. Mia er en del av den statistikken.
Mia og søsknene hennes ble utsatt for vold av stefaren. I mange tilfeller gjør tradisjonelt kjønnsrollemønster, erfaringer fra egen oppvekst eller livssituasjon at mødre ikke klarer, eller ikke har vilje eller mulighet til å beskytte barna. For Mia og søsknene ble hjemmet, som skal være et trygt for alle barn, det farligste stedet de kunne være.
Støtte i hverdagen
Som den eldste følte Mia ansvar, og til slutt fikk hun meldt fra om forholdene de levde under. Mor og stefar ble fratatt omsorgen, og de tre barna flyttet til besteforeldrene. Langt unna barndomshjemmet.
Hos bestemor og bestefar får Mia og søsknene vokse opp i et hjem uten vold. For at besteforeldrene skal kunne klare omsorgsoppgaven for tre barn, er de en del av SOS-barnebyers familieprogram.
Barna er med på en skolefritidsordning som SOS-barnebyer driver i det lokale sosialsenteret, de får hjelp med lekser, et måltid og tid og mulighet til å leke og drive med aktiviteter. Hele familien har fått psykososial støtte og samtaler med fagpersonell. Barna trenger hjelp for å bearbeide de traumatiske opplevelsene de har vært utsatt for, og besteforeldrene har noen de kan prate med og få gode råd fra i omsorgsoppgaven de har overtatt.
På sosialsenteret arrangerer også SOS-barnebyer ulike typer workshops for omsorgspersonene som er med i familieprogrammet. De omhandler alt fra godt kosthold og riktig ernæring til positiv oppdragelse, uten vold og med fokus på barns behov og rettigheter.
Kjærlighet og trygghet
For Mia er det godt å kunne senke skuldrene, og ikke være redd for at hun eller søsknene skal bli utsatt for uforutsigbare voksnes sinne og aggresjon.
– Det er godt å være her. Vi har noen som beskytter oss. Og vi har den kjærligheten og tryggheten mamma ikke kunne gi oss.
