Endelig er vi samlet som søsken

- Da foreldrene mine ble satt i fengsel hadde vi ingen steder å gå, sier Christian, 15 år, som bor sammen med fem yngre søsken i SOS-barnebyen i Ayacucho. For fem år siden ble foreldrene deres arrestert for besittelse av kokablader.

De 20 farligste og mest voldelige byene i verden ligger i Latin-Amerika. Flere av landene er preget av høye drapsrater. Det enorme omfanget av vold og kriminalitet er et hinder for utvikling, og skaper et dårlig oppvekstmiljø for barn. Mange barn har foreldre i fengsel.

Uten kontakt med søsken og foreldre

Foreldrene ble dømt for narkotikasmugling og fengslet. Barna ble overlatt til seg selv. Cristian og den ene broren bodde de to første årene hos hos ulike venner av foreldrene. I løpet av denne tiden traff de aldri sine tre yngre søsken, Lizbet, Miriam og Roy, som bodde i fosterhjem. Ingen av de fem barna fikk heller møte eller snakke med foreldrene i fengselet.

Gjenforent i SOS-barnebyer

Da lederen for SOS-barnebyer i Ayacucho, Jhony Noa, hørte om barnas situasjon, sporet han dem opp og sørget for at Christian og søsknene ble gjenforent og fikk bo sammen i SOS-barnebyen.

- Å bli gjenforent med brødrene og søstrene mine var fantastisk!

Sier Christian, en høflig og veltalende 15-åring.

- Jeg vet ikke hva som ville skjedd hvis vi hadde fortsatt å bo i hjembyen Tambo. Området rundt er lovløst. De som driver den organiserte kriminaliteten har mer makt enn den peruanske staten.

Barnebylederen tror barna ville ha vært separert på ubestemt tid hvis de ikke hadde kommet til SOS-barnebyer.

En ny hverdag og en fremtid

I SOS-familien fikk de fem søsknene en ny morsfigur og nye SOS søsken. Ett år senere kom også den yngste bror til barnebyen. - Alexander, som ble født i fengselet, er den minste og mest bortskjemte medlem av familien, sier Christian med et smil.

Ifølge peruansk lov kan barn født i fengsel bo hos sine mødre til de blir tre år. Etter det er det mange som flytter inn i statlige institusjoner, hvis de ikke har familiemedlemmer som kan ta seg av dem. Lille Alexander var heldig og fikk et nytt hjem i SOS-familien sammen med søsknene sine.

Jobber hardt med skolearbeidet

Christian jobbet hardt med skolearbeidet for å gjøre opp for alle skoleårene han tapte etter foreldrenes arrestasjon. Han går nå sitt første år på videregående, og tar ekstratimer i helgene for å komme på nivå med sitt årstrinn. På fritiden går han i lære for å bli låsesmed og sveiser.

Drømmen er å studere regnskap og en dag jobbe med lokale bedrifter i Ayacucho. Han sparer lommepengene sine til fremtidige studier, og planlegger å søke om statlig stipend for å fortsette sine studier i Perus hovedstad Lima.

- Det vil bli vanskelig å reise fra brødrene og søstrene mine, men hvis jeg drar for å studere vil jeg definitivt komme ofte på besøk for å være sammen med dem, sier han.

I mellom alle hans studier og arbeid, finner Christian tid til å være en omsorgsfull storebror - han har laget en sykkeltaxi til lille Alexander, og han hjelper alle sine søsken med leksene.

- Nå besøker barna foreldrene sine i fengsel to ganger i måneden. SOS-barnebyen arrangerer besøkene som er en del av det å holde familien sammen.

Forklarer Jhony Noa, barnebyleder.

Familiegjenforening i sikte

Christians foreldre vil snart komme ut av fengsel, men barna vil forbli i SOS-barnebyers omsorgen i minst tre, fire år slik at barna kan fullføre sine studier, og for å gi foreldrene tid til å reetablere seg økonomisk.

I mellomtiden er Christian tilfreds med å ha rollen som den ansvarlige storebroren og ha tid til sine lidenskaper, sykling og gitar.