Enda verre for barna på flukt

Ett år etter brannen i Moria er forholdene for barn og familier på flukt i Hellas verre enn noensinne. Situasjonen i Afghanistan har økt antallet på flyktninger og presset på den sør-østlige grensen til Europa.

Brannen i Moria-leiren på Lesvos i Hellas satte for alvor søkelyset på de forferdelige forholdene for barn og familier på flukt til Europa. Fremdeles mangler tusenvis av flyktninger, barn som voksne, tilstrekkelige helsetjenester, akseptable sanitære forhold, skoletilbud og ordentlig husly.

Rask nødhjelp takket være støtte

Mange i Norge reagerte raskt på det akutte behovet etter brannen i Moria, og støttet SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid. SOS-barnebyer har vært til stede på Lesvos siden 2015, og kunne umiddelbart sette i gang flere tiltak for barn og familier som ble rammet og levde under umenneskelige forhold. Blant annet takket være bidrag samlet inn fra Norge.

  • Utdeling av tepper, vann, mat og andre nødvendige artikler til barn og familier.
  • Psykososial støtte og aktiviteter for barn og foreldre
  • Undervisningstilbud for barn som er alene og uten skoletilbud.
  • Innkvartering, omsorg og oppfølging for 18 enslige mindreårige barn
  • Tilgang på digitale verktøy og data og bistand i asylsøknadsprosessen til slik at de som mangle det kan få gjennomført nødvendig registeringer.

Ytterligere forverret

Koronapandemien har ytterligere forverret situasjonen og forsterket behovet for støtte til menneskene som av ulike grunner har vært nødt til å legge på flukt fra hjemlandet sitt. Den kritiske situasjonen i Afghanistan har tvunget enda flere på flukt.

Mange store utfordringer

SOS-barnebyer har siden leirene ble etablert jobbet med barn og familier i en særlig sårbar situasjon, med både nødhjelp, støtte og skoleprogrammer for barna. I tillegg til et omfattende arbeid på fastlandet – der problemene nå hoper seg opp.

Popi Gkliva, leder for nødhjelpsarbeidet i SOS-barnebyer i Hellas. Foto: SOS-barnebyer
Popi Gkliva, leder for nødhjelpsarbeidet i SOS-barnebyer i Hellas.

Mangel på mottaksklasser for nyankomne barn og forberedende klasser for barna før de begynner på skolen og skoleplasser generelt, i tillegg til en langvarig byråkratisk prosess for å få barn registeret samt liten tilgang til sosiale tjenester, gjør at mange av barna mister verdifull skolegang, forteller Popi Gkliva, leder for nødhjelpsarbeidet i SOS-barnebyer i Hellas.

- Og på grunn av restriksjoner under pandemien får ikke menneskene som bor i leirene bevege seg utenfor området, og det har blitt stans i ulike aktiviteter som er viktige for at barn og voksne ikke skal synke inn i meningsløshet. Karantenesonene mangler anstendige boforhold, og er uten tilgang på vann og sanitære anlegg. I tillegg stenges flere av de gamle leirene, og det er stor usikkerhet knyttet til hvor flyktningene skal flyttes, avslutter hun. 

Mange av familiene som er på fastlandet mangler anstendig bolig og tilgang på helsehjelp, og barna mister skolegang. De som får innvilget opphold, må innen kort tid klare seg selv. Men uten jobb er det vanskelig å få leiekontrakt på husvære. Mange blir utnyttet i svart arbeid. Barna greier ikke å henge med på skolen fordi de settes inn i klassetrinn basert på alder, uten at det tas hensyn til språkkunnskaper eller at de har mistet mye skolegang. I tillegg har landet vært rammet av en hetebølge denne sommeren, med over 40 grader flere uker i strekk.

Støtten fortsetter

SOS-barnebyer i Hellas fortsetter aktivitetene og det viktige arbeidet for barn og familier på flukt, ut fra endrede og nye behov. Familieprogram, som støtter og styrker familier i krise, vil også skaleres opp for å kunne ta imot flere som nå trenger hjelp. Mange, både barn og voksne, har i lengre tid vært utsatt for ekstreme påkjenninger som har stor negativ påvirkning på deres mentale helse. Å leve under svært vanskelige og usikre forhold, restriksjoner på grunn av pandemien og manglende mulighet til å gjøre noe med situasjonen de er i og bekymring for situasjonen i hjemlandet og familie og venner som er igjen der, bidrar også sterkt til dårlig mental helse.

SOS-barnebyers arbeid med barn og foreldre fokuserer derfor på psykososial støtte, hjelp til å bearbeide opplevelser og aktiviteter som oppleves meningsfylt og gir mestring.

Barn fra flyktningleiren i Moria sitter på gulvet og leker.
The Women Empowerment Workshop har aktiviteter for de yngste barna.
Kvinner sitter og syr på symaskiner.
The Women Empowerment Workshop gir kvinner muligheten til å lære, ha en meningsfull aktivitet og kjenne samhold og tilhørighet.

Dette gjør vi:

  • Pedagogisk støtte og oppfølging basert på ferdighetsnivå for barn i alderen 3-17, slik at de skal kunne følge undervisningen og ha utbytte av læringen på skolen.
  • Ulike aktiviteter som bidrar til stresshåndtering er et viktig tiltak for å hjelpe barn å bearbeide traumer, uttrykke følelser og oppleve mestring. Aktivitetene inkluderer tegning, bygge konstruksjoner og ulike former for håndarbeid, samt prosjekter som trafikksikkerhet, miljøsaker og gjenvinning, følelser og kommunikasjon.
  • The Women Empowerment Workshop gir kvinner muligheten til å lære, ha en meningsfull aktivitet og kjenne samhold og tilhørighet. I tillegg til å bære på ekstreme og farefulle opplevelser fra flukten, kjenner mange kvinner på depresjon og marginalisering. De har liten mulighet til sosialisering, integrasjon og yrkesrehabilitering. Kurs i søm gir dem både en ferdighet, muligheten til å være sammen med andre og noe som gir hverdagen mål og mening.
  • The Women Empowerment Workshop har også aktiviteter for de yngste barna, hvor de både kan leke og være kreative