En verden av muligheter

I fjor ble Nastya ferdig med videregående skole i Kandalaksha og flyttet inn i SOS-ungdomshuset i Murmansk. Det var en stor forandring i livet hennes. Selv om hun kjente alle de andre ungdommene som bodde i ungdomshuset, var det en stor overgang å flytte fra Kandalaksha til storbyen Murmansk.

– Jeg var redd, men det viste seg å gå bedre enn forventet. Vi lager mat selv og tar mer ansvar i hverdagen. Det er et annet nivå! Jeg elsker det, forteller hun. – Da jeg ble kjent med området - butikker, busstider, veien til høgskolen - ble ting lettere, sier Nastya. – SOS-moren min pensjonerte seg for noen år siden og hun flyttet også til Murmansk. Så jeg var sikker på at det var i hvert fall én person i storbyen som brydde seg om meg. Det at hun er her gjør at jeg føler meg trygg.

Nastya er sterkt knyttet til SOS-moren sin og er ofte på besøk hos henne. – Når vi møtes prater vi om alt, akkurat som venner. Jeg forteller henne om livet mitt, og hun gir meg råd og trøster meg hvis jeg er bekymret eller trist. Og selvfølgelig skjemmer hun meg bort med god mat, slik jeg husker det fra tiden i barnebyen, smiler Nastya. 

Jeg elsker livet mitt

Nastya går andre året på høgskolen og skal bli førskolelærer. Hun er veldig fornøyd med utdannelsen hun tar og gleder seg til sitt fremtidige yrke. – Jeg er faktisk kjempestolt av meg selv for å ha fullført videregående skole og kommet inn på høgskolen. Jeg prøvde å unngå dårlige karakterer, fordi jeg visste at fremtiden min er avhengig av god utdannelse, forteller Nastya. – Nå prøver jeg å gjøre mitt beste. Selv om det ikke alltid er lett, klarer jeg meg bra, sier hun, og legger til at favorittfagene hennes er barnelitteratur, barnepsykologi og taleutvikling. 

Nastya forteller at hun alltid har drømt om å jobbe med barn. Da hun bodde i barnebyen, pleide hun å ta seg av sine yngre søsken. Det hendte også at de andre SOS-familiene spurte henne om å sitte barnevakt når SOS-moren måtte ut et ærend. – Små barn er så søte og morsomme, og stiller alltid så mange spørsmål. Det er aldri kjedelig med dem. Jeg vil gjerne ha mange barn i min egen familie.

Selv om livet hennes stort sett dreier seg om studier nå, har hun også et aktivt sosialliv.  – Vanligvis er vi på skolen fra ni om morgenen til fem om kvelden, seks dager i uken. Snart skal vi ha vår første praksisperiode i barnehagen. Det blir fint å kunne jobbe med barna. Jeg er litt redd, men tror det skal gå helt fint. I tillegg til studier går jeg på sang og dans. Det er ganske mye. Jeg elsker livet mitt, sier Nastya.

Ett skritt av gangen

Nastya planlegger å bli ferdig om to år. – Jeg har ikke tenkt så langt frem i tid. Jeg tar et skritt av gangen. Jeg elsker livet mitt i Murmansk, men jeg liker også tanken om å leve i en større by, så kanskje jeg skal flytte til St. Petersburg eller Moskva om jeg er klar for det. Men hun er tydelig på at hun skal jobbe med barn. – Å studere er førsteprioritet akkurat nå. Etter høgskoleeksamen håper jeg å finne en god jobb, og kanskje senere ta en universitetsgrad i barnepsykologi.

Nastya er på vei til et selvstendig liv. På spørsmål om hun er klar til å bo på egen hånd, sier hun med et smil: – Ikke helt ennå. Jeg vet at jeg kan nå mine mål. Jeg har også lært mange praktiske ting som matlaging, vasking og å håndtere penger, men fortsatt trenger jeg noen å stole på, noen å spørre om råd eller bare snakke med når jeg føler for det.

Når Nastya fyller 18, skal hun bo i egen leilighet og ha ansvar for husholdningen selv, men samtidig skal SOS-barnebyer fortsette å støtte henne økonomisk og på annen måte til hun er ferdig med utdannelsen sin og får seg en jobb.