En pappas bekymring

Ghana

Nettene er lange og søvnløse for Nyaaba. En bekymret pappa i hjertet av Ghana. Han er aleneforsørger for sine to yngste barn, Marikah (15) og Serwa (12). Nettene er preget av frykt for fremtiden til jentene. Tiden for å kunne gi jentene en bedre fremtid renner ut.

Nyaaba (65) vet at utdanning er jentenes beste mulighet til å få en trygg og stabil fremtid. Men det koster penger for skoleuniform og skolemateriell. Det er penger som familien ikke har. Det siste Nyaaba vil, er at jentene må gifte seg for å kunne få råd til å gå på skole. De er enda for unge, mener han.

Nyaaba forsørger jentene med ris og mais som han planter selv. Dette har han gjort siden konen døde for syv år siden. Kjøkkenutstyr har de ikke råd til. Ikke engang en skje til maten.

- Jeg skal egentlig kunne gi jentene penger til skole og klær, men det klarer jeg ikke, forteller Nyaaba.

Jentene forstår at de har begrensede muligheter. Marikah har regnet på at hun trenger ti år for å kunne fullføre skolen og skaffe seg en jobb. Faren er ved god helse, men hun går hele tiden og bekymrer seg for hvor lenge han vil klare å jobbe. Han er allerede 65 år og blir eldre. Etter hvert vil han ikke klare å jobbe mer. Hun vet at de er avhengig av faren for å kunne fullføre skolen.

Farem viser fram lampen som han har laget. Foto: Tom Maruko

Matematikk er favorittfaget til Marikah. Hun drømmer om å bli matematikklærer. Faren vet hvor viktig skolen vil være for jentene senere i livet og har gjort en viktig investering. Det er en lampe laget av skrap. Å kjøpe en lampe til jentene er viktigere enn å reparere huset, tenker Nyaaba. Til tross for at huset kan beskrives som falleferdig. Med lampen har de muligheten til å gjøre lekser etter at det har blitt mørkt. Nyaaba tenker langsiktig og ønsker at jentene får et bedre liv gjennom utdanning.

Nyaaba og familien har nylig blitt en del av familieprogrammet til SOS-barnebyer. Familien mottar støtte slik at Nyaaba kan gi god omsorg til jentene og de kan fortsette med utdanning. De har allerede fått skoleuniform, skolemateriell og nye sko. Om kort tid er også sykkel på plass til begge jentene slik at den åtte kilometer lange veien til skolen blir litt lettere.