Gå til hovedinnhold

Effekten av omsorg

84 prosent av barn som har fått støtte gjennom SOS-barnebyer, skårer høyt i en undersøkelse om livskvalitet. For Martin betydde det at han kunne bytte arbeid med skole.

Tekst: Kristin Stoltenberg

Han visste akkurat hvor store steinene skulle være. Hvis han knuste dem sånn at de ble ganske små, ble de perfekt for hagearbeid. Andre biter kappet han til så de passet til å bygge, eller reparere hus med. Hver dag det samme. Jakte stein og håpe at moren klarte å selge noen av dem til folk som passerte på gaten. Martin kjente at det gjorde vondt inni seg når han så hvordan hun strevde med å skaffe penger til ham og de fire søsknene etter at faren døde.

Han visste også én ting til, at jo færre stein hun solgte, jo flere dager ble det til de kunne få gå på skolen. Ikke bare fordi han måtte jobbe, men fordi han ikke orket å sitte sulten på skolebenken. Da ble det så vanskelig å konsentrere seg. Dessuten hadde han ikke noe valg. De bodde i et skur med vegger av plast, ingen dør til å beskytte seg og ingen madrasser å sove på. I ettertid har mamma Mary fortalt at hun var så desperat at hun vurderte å reise fra Martin og de eldste ungene – for å skaffe hjelp hos slektninger.

Mary reiste ikke. Familien i Lusaka i Zambia ble fanget opp av SOS-barnebyers familieprogram. Enkle tiltak gjorde at ikke bare familiens liv snudde, men de endret også hverdagen til mennesker rundt dem.

Fattigdom fratok Mary og barna mulighet til utvikling. Enkle tiltak ga dem og samfunnet de er en del av, muligheten tilbake. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Fattigdom fratok Mary og barna mulighet til utvikling. Enkle tiltak ga dem og samfunnet de er en del av, muligheten tilbake. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Martin kjenner at han har tro på fremtiden og familien sin.  Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min, sier Martin. Foto: Petronella Chinhumba
Martin kjenner at han har tro på fremtiden og familien sin. - Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min, sier Martin. Foto: Petronella Chinhumba

Gode resultater

Omsorg smitter. En god barndom har verdi i seg selv, men den legger også grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. I Norge bruker vi millioner av kroner på barns oppvekst og utvikling. Ikke bare av godhet og moralsk forpliktelse, men også fordi den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen. Vi kaller det omsorgseffekten. God omsorg har den samme betydningen andre steder i verden, og i land preget av fattigdom vil effekten av hver enkelt investering være enda større enn her hjemme.

I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. Nå kan vi også dokumentere langtidsvirkningene i syv land (se faktaboks nederst i saken). Da konsulentselskapet Boston Consulting Group undersøkte hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram, slik som Martin fikk, fant de disse positive resultatene:

  • 84 prosent av barna som er vokst opp i en SOS-familie og 79 prosent av dem som har fått støtte gjennom et familieprogram, gjør det bra i hele seks av åtte parametere på livskvalitet.
  • 91 prosent av de som vokste opp i en SOS-familie og selv har barn, skårer høyt på alle områder. Dermed videreføres effekten av god omsorg til neste generasjon.

 

  • Ingen av barna som deltok i familieprogrammene mistet omsorgen fra sine biologiske foreldre. Noe som er hovedmålet med støtten.
  • Programmene gir mer enn 14 euro tilbake til samfunnet, for hver euro investert.

Livet til Martin endrer seg

Han husker godt da endringene startet. Følelsen av å kunne sovne mett i et hus med lås på døren og tett tak - og attpåtil vite at han og søsknene skulle på skolen dagen etter, ja, den var ubeskrivelig. Det er åtte år siden nå, og i starten fikk familien litt ekstra mat gjennom SOS-barnebyers familieprogram. Martin og søsknene fikk også skolesaker.

- Det virket ikke som noen brydde seg om oss før vi ble med i familieprogrammet. Men da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer, sier Martin.

Den største endringen så han hos moren. Hun gikk fra å være nær ved å gi opp til å bli en ressurs for familien og andre. Det startet da hun ble med i kvinnenettverket. Endelig var det et sted der hun kunne prate fritt om utfordringer og muligheter – uten å føle seg underlegen. Mary fikk kurs i å etablere egen virksomhet. Hun lærte om hygiene og næringsrik mat. Og hun begynte å produsere bakervarer som hun solgte på markedet. Snart var hun også med i en spare- og lånegruppe og klarte å sette av litt penger hver eneste måned. Etter en tid tok hun opp et lite lån, investerte i råvarer og utvidet driften til varmmat. Hun fikk satt opp noen vegger og hadde dermed en egen liten kantine hvor hun solgte mat til arbeidsfolk og andre.

Martin kjente at han var så stolt. Hans mamma hadde klart å bygge opp sin egen lille bedrift!

- Det virket ikke som noen brydde seg om oss før vi ble med i familieprogrammet. Men da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer.

Martin

Omsorgseffekten

Barnepsykolog Magne Raundalen har sagt det så fint: Barn trenger to ting. Kjærlighet og orden på livet. Barnehjernevernet er hans uttrykk ­- et vern for å sikre samfunnets viktigste kapital, barns utvikling.

- I SOS-barnebyer jobber vi mye med å reparere, ved å gi barn nye, trygge relasjoner i en SOS-familie. Og ved å støtte og veilede foreldre i omsorgsoppgaven gjennom våre familieprogram. Og selv om det kan ta år med investering før en familie klarer å ta vare på barna sine, eller vi har lykkes i å gi barna ny trygghet i livet, er det virkelig verdt det, sier kommunikasjonssjef Synne Rønning.

James Heckman er nobelprisvinner i økonomi og kan vise til årelang forskning på tidlig innsats og betydningen for samfunnsutvikling. Han mener det ikke finnes noe annet som er like lønnsomt for samfunnet som tidlig innsats. I effekten av omsorg ligger det krutt. Barn som vokser opp i en stabil familie har nemlig noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen for å få vaksiner. De får utbytte av skolegangen sin og nok mat til å konsentrere seg. De slipper å jobbe. De får nok næring til at kroppen og hjernen utvikler seg normalt, og medisiner når de er syke. Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet som voksne. De kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Ikke minst fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. En stabil familie.

Mary fikk etter hvert satt opp noen vegger i sin lille kantine og fikk etter hvert så mange faste kunder at hun kunne ansette søsteren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Mary fikk etter hvert satt opp noen vegger i sin lille kantine og fikk så mange faste kunder at hun kunne ansette søsteren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
I dag gir Marys virksomhet tolv barn muligheten til å få god omsorg. Martin (nr. tre f.v.) kjenner at han er skikkelig stolt over moren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
I dag gir Marys virksomhet tolv barn muligheten til å få god omsorg. Martin (nr. tre f.v.) kjenner at han er skikkelig stolt over moren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Vil bli elektriker

Marys kantine fikk etter hvert så mange kunder, at Mary kunne ansette lillesøsteren sin, Lucy. Martin synes det er fantastisk at den lille virksomheten kan brødfø hele tolv barn, sine egne fire søsken, to foreldreløse barn fra slektninger og Lucys unger. I tillegg ser han hvordan moren er blitt en ressursperson for andre kvinner i lokalmiljøet.

24-åringen kjenner at han har tro på fremtiden og familien sin. Tiden som steinknuser føles veldig fjern. I dag studerer Martin til å bli elektriker, akkurat som storebroren.

- Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min. Det vil være fantastisk, ikke minst for småsøsknene mine, sier Martin.

Slik ble SOS-undersøkelsen utført:

Mål: Undersøke langtidseffekten av god omsorg i SOS-familier og familieprogram.

Land: Elfenbenskysten, Senegal, Togo, Nepal, Tanzania, Etiopia og Swaziland

Metode: Intervjuer og fokusgrupper med over 400 barn som har avsluttet SOS-programmet for mellom ett og seks år siden. Samt 140 voksne.

 

Åtte parametere ble målt: Omsorg fra foreldre, tilgang på næringsrik mat, boforhold, skolegang, psykisk helse, familiens levebrød, opplevelse av misbruk og diskriminering, hvor fornøyd man er med livet.

(Kilde: No child should grow up alone. Impact report, 2016)

 

Harde fakta

Kostnader ved ikke å investere i omsorg

  • Samfunnskostnadene for vold mot barn ble i 2014 beregnet til 7 billioner US$. Mer enn det ville kostet å forhindre det meste av denne volden.
  • I USA alene beregnes kostnadene for barnemishandling, inkludert helseomsorg, barnevern, kriminalomsorg og verdien av tapt produktivitet og inntekt til 124 milliarder US$ hvert år.
  • 5,4 prosent av verdens barn er involvert i barnearbeid, som ofte leder til dårlig helse og eksponering for vold. Negativ effekt for jobb-muligheter senere.

Lønnsomhet ved å investere i omsorg

  • 1 investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet, viser en undersøkelse fra Harvard Universitetet.
  • Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 % høyere BNP per innbygger, viser tall fra samfunnsforskere i Østerrike.
  • 1 euro investert i å forhindre vold, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet, viser tall fra EU.
  • Verdens Helseorganisasjon forventer minst tigangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom. Barn uten en trygg oppvekst risikerer ikke å kunne forsørge seg selv som voksne og bidra til utviklingen av samfunnet.


Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. Du finner flere saker her

Rapporten om effekten av SOS-barnebyers arbeid kan lastes ned her.