Effekten av omsorg

Tekst: Kristin Stoltenberg

Han visste akkurat hvor store steinene skulle være. Hvis han knuste dem sånn at de ble ganske små, ble de perfekt for hagearbeid. Andre biter kappet han til så de passet til å bygge, eller reparere hus med. Hver dag det samme. Jakte stein og håpe at moren klarte å selge noen av dem til folk som passerte på gaten. Martin kjente at det gjorde vondt inni seg når han så hvordan hun strevde med å skaffe penger til ham og de fire søsknene etter at faren døde.

Han visste også én ting til, at jo færre stein hun solgte, jo flere dager ble det til de kunne få gå på skolen. Ikke bare fordi han måtte jobbe, men fordi han ikke orket å sitte sulten på skolebenken. Da ble det så vanskelig å konsentrere seg. Dessuten hadde han ikke noe valg. De bodde i et skur med vegger av plast, ingen dør til å beskytte seg og ingen madrasser å sove på. I ettertid har mamma Mary fortalt at hun var så desperat at hun vurderte å reise fra Martin og de eldste ungene – for å skaffe hjelp hos slektninger.

Mary reiste ikke. Familien i Lusaka i Zambia ble fanget opp av SOS-barnebyers familieprogram. Enkle tiltak gjorde at ikke bare familiens liv snudde, men de endret også hverdagen til mennesker rundt dem.

Gode resultater

Omsorg smitter. En god barndom har verdi i seg selv, men den legger også grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. I Norge bruker vi millioner av kroner på barns oppvekst og utvikling. Ikke bare av godhet og moralsk forpliktelse, men også fordi den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen. Vi kaller det omsorgseffekten. God omsorg har den samme betydningen andre steder i verden, og i land preget av fattigdom vil effekten av hver enkelt investering være enda større enn her hjemme.

I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. Nå kan vi også dokumentere langtidsvirkningene i syv land (se faktaboks nederst i saken). Da konsulentselskapet Boston Consulting Group undersøkte hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram, slik som Martin fikk, fant de disse positive resultatene:

Livet til Martin endrer seg

Han husker godt da endringene startet. Følelsen av å kunne sovne mett i et hus med lås på døren og tett tak - og attpåtil vite at han og søsknene skulle på skolen dagen etter, ja, den var ubeskrivelig. Det er åtte år siden nå, og i starten fikk familien litt ekstra mat gjennom SOS-barnebyers familieprogram. Martin og søsknene fikk også skolesaker.

- Det virket ikke som noen brydde seg om oss før vi ble med i familieprogrammet. Men da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer, sier Martin.

Den største endringen så han hos moren. Hun gikk fra å være nær ved å gi opp til å bli en ressurs for familien og andre. Det startet da hun ble med i kvinnenettverket. Endelig var det et sted der hun kunne prate fritt om utfordringer og muligheter – uten å føle seg underlegen. Mary fikk kurs i å etablere egen virksomhet. Hun lærte om hygiene og næringsrik mat. Og hun begynte å produsere bakervarer som hun solgte på markedet. Snart var hun også med i en spare- og lånegruppe og klarte å sette av litt penger hver eneste måned. Etter en tid tok hun opp et lite lån, investerte i råvarer og utvidet driften til varmmat. Hun fikk satt opp noen vegger og hadde dermed en egen liten kantine hvor hun solgte mat til arbeidsfolk og andre.

Martin kjente at han var så stolt. Hans mamma hadde klart å bygge opp sin egen lille bedrift!

Omsorgseffekten

Barnepsykolog Magne Raundalen har sagt det så fint: Barn trenger to ting. Kjærlighet og orden på livet. Barnehjernevernet er hans uttrykk ­- et vern for å sikre samfunnets viktigste kapital, barns utvikling.

- I SOS-barnebyer jobber vi mye med å reparere, ved å gi barn nye, trygge relasjoner i en SOS-familie. Og ved å støtte og veilede foreldre i omsorgsoppgaven gjennom våre familieprogram. Og selv om det kan ta år med investering før en familie klarer å ta vare på barna sine, eller vi har lykkes i å gi barna ny trygghet i livet, er det virkelig verdt det, sier kommunikasjonssjef Synne Rønning.

James Heckman er nobelprisvinner i økonomi og kan vise til årelang forskning på tidlig innsats og betydningen for samfunnsutvikling. Han mener det ikke finnes noe annet som er like lønnsomt for samfunnet som tidlig innsats. I effekten av omsorg ligger det krutt. Barn som vokser opp i en stabil familie har nemlig noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen for å få vaksiner. De får utbytte av skolegangen sin og nok mat til å konsentrere seg. De slipper å jobbe. De får nok næring til at kroppen og hjernen utvikler seg normalt, og medisiner når de er syke. Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet som voksne. De kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Ikke minst fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. En stabil familie.

Vil bli elektriker

Marys kantine fikk etter hvert så mange kunder, at Mary kunne ansette lillesøsteren sin, Lucy. Martin synes det er fantastisk at den lille virksomheten kan brødfø hele tolv barn, sine egne fire søsken, to foreldreløse barn fra slektninger og Lucys unger. I tillegg ser han hvordan moren er blitt en ressursperson for andre kvinner i lokalmiljøet.

24-åringen kjenner at han har tro på fremtiden og familien sin. Tiden som steinknuser føles veldig fjern. I dag studerer Martin til å bli elektriker, akkurat som storebroren.

- Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min. Det vil være fantastisk, ikke minst for småsøsknene mine, sier Martin.

Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. Du finner flere saker her

Rapporten om effekten av SOS-barnebyers arbeid kan lastes ned her.