Bestemødre holder familien sammen

I mange land i Afrika er det ikke uvanlig at besteforeldrene tar over omsorgen når foreldrene faller fra.

Mange steder har aids og andre kroniske sykdommer tatt livet av store deler av foreldregenerasjonen. Fattigdom og arbeidsledighet fører også til at foreldre reiser fra barna sine for å finne jobb. Igjen sitter besteforeldre, og først og fremst bestemødre, med omsorgsansvaret for barnebarna.

Best i egen familie

Oppvekst i en stabil familie er det beste utgangpunktet for å sikre at barn får dekket sine grunnleggende behov, gjennomfører skolegang og får tilgang til helsetjenester. SOS-barnebyer jobber derfor for å forhindre at barn mister omsorgen fra biologisk familie av årsaker som kan forebygges. SOS-barnebyers lokalsamfunnsprogram tilbyr støtte og tiltak som gjør familier i stand til å gi barna god omsorg og forhindrer at familier bryter sammen.

Inntekt er livsviktig

Når familien blir med i lokalsamfunnsprogrammet er den ofte i en kritisk situasjon, og får i akuttfasen både mat, medisinsk hjelp og helseoppfølging. Å sørge for at barna får skolegang, er et annet tiltak som blir satt inn tidlig. Målet er at familien etter hvert skal kunne klare seg selv, og da er det helt nødvendig at familien sikres forutsigbar og tilstrekkelig inntekt. Gjennom lokalsamfunnsprogrammet får de voksne opplæring og støtte til oppstart av aktiviteter som kan gi inntekt, dette kan være småskalasalg, matproduksjon, søm eller husdyravl.

Med støtte fra programmet og de nettverk som finnes i sterke lokalsamfunn, vil familien kunne holde sammen. Da får barna vokse opp i en trygg familie, med en bestemor som kan gi omsorg. De får beskyttelse, skolegang og helseoppfølging og muligheten til å bli ressurssterke, selvstendige og uavhengige voksne som kan bidra til samfunnet de lever i. 

Lokalsamfunnsprogrammet i Huambo

I lokalsamfunnsprogrammet tilknyttet Fagforbundets SOS-barneby i Huambo, Angola, er det 30 husholdninger hvor bestemor er familieforsørgeren. Møt tre av dem:

Nelma

Nelma har forsørgeransvaret for tre barnebarn i Huambo, Angola. Foto. Linn Camara
Lokalsamfunnet i Huambo er preget av fattigdom. Foto: Emma With

Da sønnen til Nelma* døde, fikk hun forsørgeransvaret for tre barnebarn. Moren til guttene giftet seg på nytt og ville ikke ha ansvar for barna. Nelma hadde ikke mulighet til å forsørge barna og gi dem skolegang. Hun ble med i lokalsamfunnsprogrammet, som sørget for at barna fikk fortsette på skolen og at familien fikk tak på huset. Det var helt avgjørende til at Nelma kunne ta seg av barnebarna sine.

Nå er familien ikke lenger i lokalsamfunnsprogrammet og klarer seg uten støtte fra SOS-barnebyer. To av barna går på den lokale Tchicassa-skolen, den eldste gutten går på en videregående skole et stykke unna. Han leier et rom ved siden av skolen, siden det er billigere enn å betale for skyss. Tidligere var det lokalsamfunnsprogrammet som sørget for skolepenger, nå klarer Nelma å dekke alt selv. Familien får inntekt av å lage og selge koster, samt at Nelma dyrker poteter som hun selger.

Eriza

Eriza og de to barnebarna hennes har vært med i lokalsamfunnsprogrammet siden 2008. Her sitter Eriza med familiemedlemmer og en frivillig fra programmet. Foto: Emma With
Familien til Eriza har fått støtte til å dekke grunnleggende behov, og ved hjelp av programmet fikk familien også fått stønad til å bygge hus. Foto: Emma With

Eriza* og de to barnebarna hennes har vært med i lokalsamfunnsprogrammet siden 2008. Familien har fått støtte til å dekke grunnleggende behov, og ved hjelp av programmet fikk familien også fått stønad til å bygge hus. Bestemoren har dårlig helse og er ikke i stand til å arbeide, derfor mottar hun fremdeles støtte fra programmet. Men det eldste barnebarnet får nå en utdanning som vil gjøre ham i stand til å forsørge familien. Han går på videregående skole utenfor Huambo, og har allerede fullført elektrikerkurset. Siden han har lang skolevei, er han kun hjemme i helgene og i ferier. Men han har allerede fått satt opp sitt eget hus ved siden av bestemoren.

Imani

Familien til Imani var i en kritisk situasjon, og fikk støtte til alt fra matpakker og skolemateriell til klær til barna. Foto: Emma With
Det ene barnebarnet til Imani går på 5. trinn på Cambiote-skolen tilknyttet Fagforbundets SOS-barneby i Huambo. Foto: Emma With

Imani* har omsorgen for de to barnebarna sine. Mannen hennes døde for 15 år siden, og hun har hatt ansvaret for guttene siden de var små. Familien var i en kritisk situasjon da de ble med i lokalsamfunnsprogrammet i 2009, og de fikk støtte til alt fra matpakker og skolemateriell til klær til barna.

Det ene barnebarnet går på 5. trinn på Cambiote-skolen. – Jeg ønsker å bli pilot fordi jeg elsker å fly, forteller han, selv om han aldri har vært ute og reist før. Han går på skolen om ettermiddagen, og elsker å spille fotball med vennene sine. Noen ganger spiller de ved huset deres, andre ganger spiller de ved barnebyen. Imani jobber rett ved huset. Hun har dyrket opp flere jordstykker og skaffer inntekt til familien gjennom salg av grønnsaker. Guttene hjelper til, og får nyttig erfaring med jordbruk.

* Navnene er endret av hensyn til personvern