Med rett til å leke

FNs Barnekonvensjon

Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til fritid og lek. Likevel er det mange barn som ikke har lek som en naturlig del av hverdagen.

FNs barnekonvensjon gir ikke bare barn rett til beskyttelse, omsorg, skolegang, helsetilbud. Den sier også at alle barn har rett til fritid, hvile og ikke minst lek. Kort oppsummert – barn har rett til å få være barn. Men det er mange faktorer som fratar barn en hverdag med rom for lek.

Fattigdom -hinder for lek

At barn må bidra til husholdningen og hjelpe til hjemme med enkelte gjøremål, er hverken uvanlig eller skadelig. Men alt for mange barn jobber så mye at det ikke er tid til annet. Fattigdom er den viktigste årsaken til at barn må jobbe. Samtidig fører barns tapte muligheter til utvikling gjennom skole, sosialisering og lek, til at fattigdommen forsterkes.

Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kultur

§ 31 FNs Barnekonvensjon

Når jobb og ansvar fortrenger lek

I verden er det 168 millioner barn som hver dag må jobbe istedenfor å gå på skole. Barna mister muligheten til  skolegang, utvikling og god helse. Barnearbeid fratar barna tid og mulighet til lek og fritidsaktiviteter. Barn må ta ansvar for syke foreldre, mindre søsken eller for å skaffe familien inntekt. Svært ofte har de fysisk tung eller farlig arbeid, blir utnyttet som billig arbeidskraft eller til kriminalitet.

Mange barn må jobbe i stedet for å gå på skolen. Foto: Daniel Moll

Mange barn må jobbe i stedet for å gå på skolen.

Fattigdom i Norge utestenger

I land som Norge fører fattigdom til ekskludering og at barn ikke får være med på lek og fritidsaktiviteter, fordi det koster mer enn foreldrene har råd til å betale.

Det er kun 37 land i verden som har et forbud mot fysisk avstraffelse av barn.

Voldspreget hverdag

Mange steder i verden er vold akseptert som oppdragelse, og barn blir utsatt for vold både hjemme og i skolen. Og selv i land hvor dette er straffbart, og det finnes offentlige velferdstiltak som skal sikre beskyttelse, lever mange barn i en hverdag preget av vold, eller redsel for vold.

Vold ødelegger for lek og utvikling

Barn som blir utsatt for vold, eller går rundt med redsel for at de eller andre i familien skal blir utsatt for vold, har ikke tid til å leke. Mange barn som lever med vold i hjemmet, mangler også nærvær, tilhørighet og gode studer sammen med voksne, og opplever ikke den tryggheten og roen som kan skape gode lekestunder.

Mange steder i verden er vold akseptert som oppdragelse. Illustrasjonsfoto: Bjørn-Owe Holmberg

Mange steder i verden er vold akseptert som oppdragelse. Illustrasjonsfoto

Mange barn som opplever vold, er i konstant alarmberedskap, såkalt kalles flykt-eller-kjemp-modus. Det kan tid føre til endringer i hjernen, som hindrer evnen til lek og utvikling. Vold rammer barn både direkte og passivt. Barn som har vært vitne til at mor blir utsatt for vold av far eller stefar, holder seg hjemme fra både skole og fritidsaktiviteter for å kunne «passe på mamma».

Jenter dårligst stilt

I mange land blir jenter fremdeles sett på som mindre verdt enn gutter. De får mindre og dårligere skolegang, de må bruke mer tid på å hjelpe til hjemme og det er en stor utfordring at jenter blir giftet bort og gravide tidlig. Det fratar dem en barndom preget av lek og utvikling.

Jenter må ta ansvar hjemme og får ikke skolegang og lov til å være barn. Foto: Katerina Ilievska

Jenter må ta ansvar hjemme og får ikke skolegang og lov til å være barn.

Rus skaper usikkerhet

Barn som vokser opp med foreldre som ruser seg, blir også fratatt muligheten til et dagligliv preget av lek og aktiviteter. Mange lever med en usikkerhet og engstelse for hva som venter dem når de kommer hjem, og den uforutsigbare situasjonen hjemme hemmer dem sosialt. De må gjerne hjem og sjekke hvordan tilstanden er, før de tør å ta med noen hjem eller avtale besøk hos andre.

Lek er helt nødvendig

Barn lærer og utvikler helt nødvendige fysiske og sosiale ferdigheter gjennom lek, og en fritid med mulighet til lek og aktiverer er helt nødvendige for at de skal utvikle seg normalt både fysisk, mentalt og sosialt. Alle barn har rett til og trenger en hverdag hvor det er lagt til rette for at de kan utfolde seg i lek og holde på med aktiviteter som gir dem glede og mestringsfølelse.

Lek gir glede og mestringsfølelse. Foto: Katerina Ilievska

Lek gir glede og mestringsfølelse.

Støtter familier slik at barn får være barn

SOS-barnebyer jobber verden over for at barn skal få lov til å være barn. I en SOS-familie vokser de opp med en trygg omsorgsperson, de får god oppfølging av skolearbeidet og kan selv velge hva de vil gjøre på fritiden. SOS-barnebyers familieprogrammer styrker foreldre og andre omsorgspersoner slik at de kan gi barna sine god omsorg. Det innebærer blant annet støtte slik at barna får gått på skole og at de voksne selv kan skaffe familien inntekt å leve av. Slik får barna mulighet til å være barn, gå på skole, gjøre lekser og ha tid til lek og fritidsaktiviteter.

Endrer holdninger

Holdningsskapende arbeid er et viktig tiltak for å forebygge både barnearbeid, utnyttelse, vold og ulikheter mellom kjønnene. SOS-barnebyer jobber tett med andre organisasjoner lokalt og driver utstrakt informasjonsarbeid for å gjøre både voksne og barn kjent med barnas rettigheter, og betydningen av at gutter og jenter får de samme mulighetene.

I SOS-barnebyene er det fotballbaner som både barna i barnebyen og fra lokalsamfunnet kan bruke. Foto: Patrick Wittman

I SOS-barnebyene er det fotballbaner som både barna i barnebyen og fra lokalsamfunnet kan bruke.

Lekeplasser og fotballbaner for alle

Mange steder i verden er det langt mellom lekeplasser og områder hvor det er trygt for barn å leke. Lekeplasser og fotballbaner som ligger i tilknytning til en barneby er som regel åpne for barn fra hele nabolaget. Ved SOS-skoler og –barnehager er det også gode lekeplasser hvor barna kan utfolde seg.