Barneomsorg i Europas bakgård

Kosovo

Uenighet og rester av bitter konflikt mellom folkeslag, arbeidsledighet, fattigdom og familier i krise - det mangler ikke på utfordringer i Kosovo.

De seks stjernene i flagget til Kosovo, som erklærte seg som selvstendig stat i 2008, representerer folkegruppene albanere, serbere, tyrkere, gorani, roma og bosjnaker. I tillegg bor det også ashkaliere, balkanegyptere, montenegriner og kroater i landet.

– For oss spiller det ingen rolle hvilken bakgrunn de har. Vi ser familier som familier og hjelper dem som trenger det, sier Ora Bytyçi leder for SOS-barnebyers familieprogram i Pristina.

Parallellsamfunn
Rundt 90 prosent av landets 1,8 millioner innbyggere er kosovoalbanere. Serberne i landet bor stor sett i egne områder. Barna går på skoler finansiert fra Beograd, med serbisk pensum. I motsetning til de fleste andre folkegruppene, snakker de heller ikke kosovoalbansk.

– De fleste serbere og kosovoalbanere lever dessverre separate liv, i ulike lokalsamfunn. Vi har familierådgivere som er serbiske i den forstand at de snakker serbisk og har serbisk bakgrunn. Det en formidabel styrke å ha familierådgivere med ulik bakgrunn, det gjør det mulig å nå ut til alle.

Ora Bytyçi leder SOS-barnebyers familieprogram i Pristina. Foto: Katerina Ilievska
Ora Bytyçi leder SOS-barnebyers familieprogram i Pristina.

Europas bakgård

Kosovo er det nest fattigste landet i Europa, med stor arbeidsledighet og mye korrupsjon. Befolkningen er ung, om lag halvparten er under 25 år. Mange av dem har god utdanning, men mangel på jobber gjør at flere reiser ut av landet.

– Etter Jugoslavia ble de fleste av våre fabrikker privatisert og nå er mange lagt ned. Før krigen hadde også mange en liten gård med noen dyr, men mye av dette ble lags i grus. Mange mennesker måtte flykte fra alt de hadde. Det er snart 20 år siden, men vi lider fremdeles under konsekvensene av krigen.

Optimisme

20 år etter Kosovokrigen, og ti år etter at Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia, er det fremdeles over 80 stater i verden som ikke anerkjenner Kosovo, også i Europa. Serbia ser på dem som en utbryterrepublikk og forholdet mellom dem er fremdeles uavklart. Det påvirker også menneskene som lever i Kosovo. Men Ora Bytyçi er likevel optimist.

– De politiske stemmene som vil ha forandring finnes, og jeg håper de etter hvert kommer seg i en posisjon hvor de kan påvirke politikken til det bedre for alle som bor i Kosovo. Vi er en del av det samme landet uansett om vi er kosovoalbanere eller serbere, avslutter Ora.  

Les mer om hvordan vi jobber med familiene i Kosovo