Barna som forblir utenfor

Korona har ført til at flere barn faller utenfor tiltakene som skal gi dem en trygg oppvekst. Det kan vi ikke ta oss råd til – verken medmenneskelig eller samfunnsøkonomisk.

I FNs barnekonvensjon er det nedfelt at alle barn har rett til god omsorg og beskyttelse. Barn som vokser opp uten en familie som kan ta seg godt av dem, blir fratatt denne retten og står uten beskyttelse.  Vi vet at trygg og stabil omsorg er nødvendig for at barn skal utvikle seg til ressurssterke voksne som kan delta aktivt i sitt samfunn.

Tapte muligheter

Mange land mangler gode omsorgsalternativer for barn som ikke har foreldre som kan ta vare på dem. Millioner av barn lever også i familier som mangler ressurser til å dekke barnas grunnleggende behov.

Barn som lever uten, eller med ustabil eller mangelfull omsorg, har en beinhard livssituasjon. Mange lever et liv fylt av usikkerhet, sykdom, frykt, fattigdom og mangel på muligheter og støtte. For mange til å skape seg et bedre liv som voksne.

Det verste er at de de ofte også faller utenfor utviklingstiltak som skal sikre for eksempel bedre ernæring, tilgang på helsetjenester og utdanningsmuligheter for alle.

Lita jente med mørkt hår, hvit genser og jeans, sitter i trappa inn til kjøkkenet. Det er sprekker i veggene og veldig slitt. Foto: Katerina Ilievska
Mange barn lever i familier som er så marginaliserte at foreldrene ikke har muligheten til å gi barna sine god omsorg, helseoppfølging og skolegang.

Det verste er at de de ofte også faller utenfor utviklingstiltak som skal sikre for eksempel bedre ernæring, tilgang på helsetjenester og utdanningsmuligheter for alle.

Dette er svært alvorlig for hvert enkelt barn, og samtidig et stort samfunnsproblem globalt. Barn og unge som blir født inn i eller havner i en negativ spiral av fattigdom, dårlig fysiske og psykisk helse, mangel på utdanning, utenforskap og etter hvert arbeidsledighet, har liten eller ingen mulighet til å bidra til vekst og utvikling for seg selv og samfunnet de er en del av.

Tilbakeslag etter korona

Koronapandemien har ført til at enda flere barn og familier nå lever i en ekstremt vanskelig og presset situasjon. Kombinasjonen av stor smittespredning, restriksjoner, og utstrakt nedstenging har hatt en rekke negative konsekvenser, blant annet på mental helse – spesielt for barn og unge.  

Mange barn lever i familier som er så marginaliserte at foreldrene ikke har muligheten til å gi barna sine god omsorg, helseoppfølging og skolegang.

SOS-barnebyers familieprogram over hele verden registrerer det samme: familier som før pandemien hadde forlatt familieprogrammet fordi de nå klarte seg på egen hånd, er igjen avhengig av støtte for å klare seg. For mange er den økonomiske situasjonen like ille som før de ble med i familieprogrammet, og barn og voksne sulter.

På vei opp...men så kom pandemien

Samjhana (38) fra Katmandu i Nepal er enke og aleneforsørger for datteren på tre år. Da mannen ble syk og døde, sto hun uten inntekt. Hun begynte å jobbe som hushjelp, men på grunn av korona og folks redsel for smitte, forsvant denne inntektsmuligheten.

– Jeg hadde ett par gulløredobber som jeg solgte, og vi overlevde i to-tre måneder på ris og linser som jeg kjøpte for pengene.

Samjhana (38) fra Katmandu i Nepal har datteren (3) på armen. De står foran den lille matboden sin. Datteren er kledd i rosa og Samjhana har blå jakke og rød lue. Foto:  Pearl Sandh
Nedstenging og koronarestriksjoner gjør at Samjhana ikke lenger kan tjene penger på matboden sin. Hun er en av flere fra familieprogrammet som har mistet inntektsgrunnlaget.

Andre bølgen

En slektning av henne kjente til SOS-barnebyers familieprogram, og tipset henne om å ta kontakt. Familien ble inkludert i programmet og Samjhana fikk blant annet dekket utgifter til barnehage for datteren. Hun fikk også støtte til å komme i gang med salg av enkle matretter fra en matbod, noe som ga henne en viktig inntektskilde. Så i april 2021, etter en kraftig smitteøkning, stengte Nepal ned.

– Jeg hadde en drøm om å klare å bli økonomisk uavhengig, klare å betale ned lånet fra min manns behandling og ta meg godt av datteren min. Men den andre smittebølgen satte en stopper for det. Jeg får ikke kjøpt næringsrik nok mat til datteren min. Hun har slitt med forkjølelse en måned nå, sier Samjhana.
 
Nedstenging og smitterestriksjoner gjør at Samjhana ikke lenger kan tjene penger på matboden sin. Hun sliter med å få betalt husleien, og måltidene består igjen av ris og linser. Hun er en av flere fra familieprogrammet som har mistet inntektsgrunnlaget. Som mange andre er hun nå avhengig av at det kommer hjelp fra myndighetene og organisasjoner.

Så mange som 1,1 millioner barn har mistet en eller flere av sine primære omsorgspersoner, som følge av korona.

Når barn må ta voksenansvar

Fattigdom er ofte årsaken til at barn mister sin omsorg. Vanskelige og dårlige livsvilkår skaper dårlig helse hos både foreldre og barn. Kroniske sykdommer som blant annet hiv og tuberkulose tar liv av mange foreldre. Andre foreldre forlater barna sine for å finne jobb andre steder, og noen blir bare borte.

Også her har koronapandemien rammet barn hardt. Så mange som 1,1 millioner barn har mistet en eller flere av sine primære omsorgspersoner, som følge av korona.

Tap av mor eller far påvirker omsorgssituasjonen til mer enn 140 millioner barn (UNICEF 2016) - minst 13 millioner barn har mistet begge foreldrene. Der det ikke finnes besteforeldre eller annen slekt som kan ta seg av barna, faller omsorgs- og forsørgeransvaret på storesøsken, som selv er barn.

Må ofre egen skolegang

Anderson (17) fra Malawi har forsørgeransvar for tre søsken på 12, 11 og 6 år. For tre år siden døde moren deres. Etter en tid dro faren til Mosambik for å arbeide. Han kom aldri tilbake. Selv et barn, måtte Anderson være omsorgsperson for sine småsøsken.

Anderson hjelper søsteren på med skolesekken, utenfor huset de bor i. Hun har blå t-skjorte og grønt skjørt, han har rosa skjorte og grå bukser.
Anderson har forsørgeransvar for sine tre søsken. Det viktigste for ham nå er at søsknene skal få seg en utdanning og etter hvert jobb.
Anderson (17) står i tekafeen sammen med søsknene sine, han heller i en kopp. Alle smiler. Foto: Nina Ruud
Anderson sluttet på skolen for å ta vare på sine yngre søsken, og startet opp igjen morens lille tekafé.

Som for altfor mange ungdommer i hans situasjon sto valget mellom egen utdanning og søskenflokkens overlevelse. Anderson sluttet på skolen og startet opp igjen morens lille te-kafé. Hver dag står Anderson opp klokken fem for å åpne kaféen og få søsknene til skolen.

Klarer det ikke alene

Inntektene fra kaféen er ikke nok for å kunne forsørge hele familien. Men gjennom SOS-barnebyers familieprogram får de økonomisk støtte slik at de kan spise seg mette hver dag, og søsknene kan fortsette skolegangen.

Anderson får også yrkesopplæring i muring. Hans mål er å få seg en deltidsjobb som murer på ettermiddagen etter at te-handelen er stengt for dagen. På den måten kan han tjene nok til å kunne bygge et nytt, bedre og større hus for seg og søsknene.

I tillegg til den praktiske støtten er det viktig å ha noen å dele tanker og bekymringer med, og noen som er der for dem i det lange løp. Familierådgivere i SOS-barnebyer er en viktig støttespiller som også bidrar med håp om at det finnes muligheter til en bedre fremtid og vissheten om at de ikke står i det alene.

Det er fremdeles et hardt liv. Men Anderson er en driftig gutt, og tenker fremover. Det viktigste for ham nå er at søsknene skal få seg en utdanning og etter hvert jobb. Han ønsker de skal få et lettere liv enn hans.

Sammensatte problemer krever helhetlige løsninger

Fattigdom, mangel på stabile inntektsmuligheter, sykdom og bortfall av forsørger, er i tillegg til rusbruk, ustabil relasjon mellom foreldrene og depresjon eller annen psykisk uhelse er typiske faktorer som gjør det vanskelig for foreldre å ta seg godt av barna sine. Svært ofte er utfordringene mange og sammensatte. Det krever tiltak som er helthetlige og tilpasset hver enkelt families behov. Det er det SOS-barnebyer tilbyr i mer enn 570 familieprogram verden over.  

For å ha kreftene og motivasjonen til å ta fatt på oppgaven med å snu livssituasjonen, er det viktig å at familiene har et eieforhold til både sine mål og midlene for å nå dem.

Sihle Madebe, familierådgiver i SOS-barnebyer i Eswatini

Bygger på ressursene som finnes

En fast familierådgiver som kjenner familien og utfordringene deres, som vet hvilke ressurser de skal se etter i familien og hvilke muligheter som finnes for å skape inntekt i lokalmiljøet, er en viktig komponent for at familien selv skal klare skape seg en bedre hverdag. For å ha kreftene og motivasjonen til å ta fatt på oppgaven med å snu livssituasjonen, er det viktig å at familiene har et eieforhold til både sine mål og midlene for å nå dem, sier familierådgiver i SOS-barnebyer i Eswatini, Sihle Madebe.

–  Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses. Vi gir ikke bare nødhjelp slik at de overlever, vi gir dem muligheten til å klare seg selv. Heller enn å komme til en familie med forslag om hva vi synes de skal gjøre, spør vi dem om deres ideer og tanker om hva som trengs for at de selv skal kunne skape endringene som må til for at de skal klare å ta seg godt av barna sine, forklarer Madebe.

Utsatt gruppe

220 millioner barn i verden har enten mistet sin nærmeste familie eller ha familie som ikke klarer å gi dem den omsorgen de trenger. Barn som lever uten god og stabil omsorg i en familie har stor fare for å bli utsatt for:

  • omsorgssvikt, vold og utnyttelse
  • barnearbeid og tapt skolegang
  • dårlig eller ingen oppfølging av skolearbeid
  • voksenansvar som å ta vare på mindre søsken eller syke foreldre
  • sult, dårlig fysisk og psykisk helse og manglende helsehjelp
  • tenåringsgraviditet