Barn uten barndom

I FNs barnekonvensjon er det nedfelt at alle barn har rett til omsorg og beskyttelse. Det får ikke disse barna. De er også utsatt for utallige andre rettighetsbrudd og mange barn:

... blir utsatt for vold og vanskjøtsel

... må jobbe i stedet for å gå på skolen

... får ingen oppfølging hjemme, hvis de går på skolen

... må ta voksenansvar for mindre søsken og noen ganger også foreldrene

... går sultne – hver dag

... lever i krigssoner og opplever grusomme ting - hver dag

... lever på flukt og har gjort det i hele sitt liv

Da er det vanskelig å forbedre sin livssituasjon. Det er svært alvorlig for barna det gjelder, men også et alvorlig samfunnsproblem. De havner i en negativ spiral av fattigdom, dårlig fysisk og psykisk helse, mangel på utdanning, utestengelse fra samfunnet og etter hvert arbeidsledighet. Resultatet blir at disse barna og samfunnet de skal bidra til blir fratatt mulighetene til vekst og utvikling.

Grunnene til at barn blir frarøvet barndommen:

Foreldres død

Tap av mor eller far påvirker omsorgssituasjonen til 140 millioner barn (UNICEF 2016) - minst 13 millioner barn har mistet begge foreldrene. Der det ikke finnes besteforeldre eller annen slekt som kan ta seg av barna, faller omsorgs- og forsørgeransvaret på storesøsken, som selv er barn.
Mange barn havner i alternative omsorgsløsninger uten tilfredsstillende omsorg, når det ikke finnes slekt som kan ta seg av dem.

Fattigdom

385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom. Og dette tallet er fra før koronapandemien. Unicef slår fast at antallet barn som lever i fattigdommen har økt med 15 prosent siden pandemien brøt ut. I tillegg til de direkte konsekvensene som dårlig ernæring og manglende skolegang, har det å leve i dyp fattigdom store psykososiale konsekvenser som svekker omsorgsevnen til foreldre eller andre som har omsorgen for barna.

Sykdommer

Dårlige helse, som følge av hiv/aids, tuberkulose, malaria, korona og ikke-smittsomme sykdommer, svekker foreldrenes evne til å forsørge barna sine. I tillegg har dårlig psykisk helse store konsekvenser for foreldres evne til å følge opp barna sine og gi stabil omsorg. Sviktende omsorg som følge av psykiske vansker hos foreldre, og særlig mor, kan føre til at barn ikke utvikler seg slik de skal, hverken kognitivt eller emosjonelt.

Kriser

Kriser øker forekomsten av dårlig psykisk helse. Og samtidig som koronapandemien har ført til en sterk økning i angst, depresjon og andre psykiske lidelser verden over, har ni av ti land kuttet i bevilgningene til kritiske behandlingstilbud.

Unge rammes av psykiske lidelser

Studier viser at så mye som 20 prosent av ungdommer globalt er rammet av en eller annen form for psykisk lidelse. Og selvmord er den tredje viktigste dødsårsaken blant 15-19-åringer over hele verden. Barn som vokser opp på institusjon er 20 ganger mer utsatt for å få psykiske helseproblemer sammenlignet med barn for øvrig.

Vold i hjemmet

Hvert femte minutt dør et barn som følge av vold. Koronapandemien har gitt en økning av vold i hjemmet globalt, noe som får katastrofale konsekvenser for spesielt barn og kvinner.

I Sør-Amerika har en kombinasjon av stor smittespredning, restriksjoner, strenge lockdown-tiltak og allerede høye familievoldstall gjort hverdagen ekstremt vanskelig for mange barn. Når myndigheter stenger døren for viruset, stenger de også døren for hjelpen til de barna som trenger det aller mest. 

Krig og katastrofer

Over 70 millioner mennesker er på flukt i dag. Halvparten av dem er barn. Barn på flukt er svært utsatt for tapt skolegang, barnearbeid, menneskehandel, vold og seksuelle overgrep. Mange opplever også å bli skilt fra foreldre eller andre omsorgspersoner.

Stengte skoledører

I høst var det estimert at over 1 milliard elever møtte stengte skoledører på grunn av koronapandemien. Det vil si 90 prosent av verdens barn og unge. Erfaring viser at mange av dem aldri vil komme tilbake når skolene åpnes igjen.  Mange barn blir sendt i arbeid av foreldre fordi familien har mistet inntekt. I tillegg risikerer de å bli giftet bort eller utsatt for menneskehandel.

Tenåringsgraviditeter

Hvert år blir ca. 12 millioner jenter i alderen 15–19 år, og minst 777 000 jenter under 15 år mødre. Stengte skoler, svekket økonomi, et dårligere helsetilbud og foreldre som er mindre til stede, vil ifølge eksperter føre til én million flere tenåringsgraviditeter i Afrika sør for Sahara. FN har estimert en økning på 15 millioner ikke-planlagte graviditeter som følge av pandemien på verdensbasis. Verst rammes unge jenter som allerede lever i en svært utsatt situasjon. I tillegg til at graviditet og fødsel utgjør en stor helserisiko – særlig der helsevesenet er svekket – kommer bare et fåtall av gravide tenåringsjenter tilbake til skolen etter fødsel. Når vi vet at utdanning ofte er den eneste veien ut av fattigdom, går det ikke bare ut over hver enkelt jente – det gir også en negativ samfunnseffekt for generasjoner.

Du kan gjøre en forskjell

Selv et lite bidrag fra deg har stor betydning for alle de barna som mangler det mest grunnleggende i livet. Sammen skaper vi muligheter og håp for barn, og gir samfunn mulighet til vekst og utvikling.

5 gode grunner til å gi en donasjon