FNs bærekraftsmål: Slik jobber vi med å sikre god helse for alle

En trygg og stabil familie er det beste utgangspunktet for å beskytte barn. Det sikrer barns grunnleggende rettigheter til omsorg og helsetilbud. Vi sørger for at barn og voksne får helseoppfølging og sikres god helse for alle.

Psykisk helse er viktig for fysisk utvikling hos barn

Mer enn 800 millioner mennesker lever i dag med forebyggbare psykiske lidelser (ref). I tråd med Barnekonvensjonen, FNs retningslinjer for Alternativ omsorg og FNs 2019 Resolusjon for barnets rettigheter, mener SOS-barnebyer at barn har det best i egen familie. Ingen barn skal miste omsorgen fra sin familie av grunner som kan forebygges.  

Fattigdom en massiv driver

Tre av fire som rammes av psykiske lidelser bor i utviklingsland og land i kriser, med fattigdom som en massiv driver. Depresjon er i ferd med å bli en av de mest utbredte ikke-smittsomme sykdommene. Dette setter millioner av barn i en potensielt sårbar situasjon, all den tid de trenger stabilitet og tilhørighet for å utvikle seg. Vi vet at dette er viktig for hjernens utvikling hos små barn.  Fattigdom, sykdom, isolasjon og frykt rammer også psykisk helse og menneskers psykososiale livsbetingelser. Vold, rus og overgrep forverres ofte i krisetider, og har også alvorlige konsekvenser for psykisk helse. Manglende kunnskap, forebygging og behandling av psykiske lidelser har enorme menneskelige og økonomiske kostnader. Ikke bare for enkeltmennesker, men også for familier, samfunn, utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Psykiske helseproblemer og fattigdom

I fattigdomsbekjempelse blir de psykiske konsekvensene for mennesker som lever med konflikt, sult, økonomisk usikkerhet og tap av sine nære, ofte oversett. God psykisk helse er en viktig del av livskvalitet, av samfunnets ressurser og for menneskers evne til å tåle motgang. Barn er avhengig av hvordan foreldrene har det. Enorme muligheter går tapt når barn rammes av foreldres dårlige psykiske helse. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil psykiske lidelser som angst og depresjon være den ledende årsaken til tapte friske leveår innen 2030. I tillegg til de menneskelige lidelsene er det også store samfunnsøkonomiske kostnader. Fattigdom og psykiske helseutfordringer forsterker hverandre. Mange tror at angst og depresjon er typiske i-lands problemer, fordi vi ofte har større mulighet til å “kjenne etter”.  Tvert imot.  Tre av fire som rammes av psykiske lidelser bor i utviklingsland og i land i kriser. I land som Nepal og India er selvmord den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 20 og 45 år.

Familien som sikkerhet

Barnas viktigste sikkerhetsnett er familien. Hver dag ser lokale SOS-ansatte hvordan fattigdom og manglende omsorg gjør barn sårbare for utnytting, institusjonsplassering og menneskehandel. Dårlig psykisk helse hos omsorgspersoner påvirker barnas utvikling på flere måter. For eksempel, hjernens utvikling og funksjon, samt barnets evne til å ta til seg læring. Uten stabil voksenomsorg får barnet heller ikke tilgang til nok ernæring, helse og skolegang, som er nødvendig for å skape vekst og utvikling.

Psykisk helse har mange navn – eller ingen i det hele tatt

I mange kulturer er psykiske problemer og lidelser fremdeles forbundet med stigma og skam. I dag lever mer enn 800 millioner mennesker med forebyggbare psykiske lidelser som angst og depresjon. De færreste får noen form for behandling. Til tross for omfanget av psykiske helseutfordringer i verden, er lovgiving om menneskers helserettigheter ofte fraværende eller sovende.  Kun 0,5 prosent av verdens helsebistandsmidler går til psykisk helse. Dette er en stille pandemi som får gå under radaren.

Psykisk helse og langtidskonsekvenser av koronapandemien

Pandemien setter mange barns omsorgssituasjon i stor fare. Uavhengig av antall smittetilfeller har koronapandemien allerede ført til økonomisk usikkerhet, arbeidsledighet og tap av livsgrunnlag, som vil gi langsiktige konsekvenser for lokalsamfunn, familier og særlig utsatte individer Ifølge Verdens matvareprogram vil koronapandemien føre til økte matvarepriser og en fordobling av alvorlig sult i verden.

Barn og familier lever på grensen av sin tåleevne

Den konstante uroen, usikkerheten og stresset befolkninger opplever i forbindelse med krisen vil få store og langsiktige konsekvenser for barn og familier verden over som allerede lever på grensen av sin tåleevne. I det sørlige Afrika er fremtiden til mange barn usikker, fordi halvparten av dem som har mistet sine foreldre bor hos sine besteforeldre. De eldre er særlig sårbare for covid-19. I tillegg rammer krisen familier som tidligere har vært releativt velfungerende, men som nå mister sitt økonomiske og sosiale fotfeste. Vi vet også at vold, rus, overgrep og psykiske problemer forverres i krisetider, med alvorlige konsekvenser for barn.

SOS-ansatte rapporterer om familier i våre forebyggende SOS-familieprogram som var i ferd med å bli selvhjulpne, men som nå settes langt tilbake. De frykter for at enda flere barn mister den omsorgen de er så avhengig av. Ekstrem fattigdom øker også faren for barnearbeid, barneekteskap og utnytting.