Å kjempe for en bedre fremtid – alenemamma i Kamerun
I mange afrikanske land er bortgangen av en ektemann ikke bare et følelsesmessig tap – det kan også bli skjebnesvangert for familien som sitter igjen. Mangel på sikkerhetsnett og velferdsordninger gjør det svært vanskelig å klare seg som alenemor, og gamle tradisjoner nesten umulig som enke. Det fikk Assanatou erfare. Men det går å bryte stigmaer og mønstre. Dette er Assanatous historie.
Ektemannens bortgang ble et brutalt møte med følelsen av desperasjon og håpløshet for Assanatou. For hvordan skulle hun skulle få endene til å møtes på egenhånd, nå som hun var eneforsørger for tenåringssønnen, Malick, og de ni-år-gamle tvillingsøstrene, Mariama og Maimouna.
– Mange kvinner sånn som meg, gifter seg i veldig ung alder uten særlig erfaring fra skole eller annen utdanning, sier Assanatou (37). Det er vanskelig å innse at eneste mulighet er å rykke tilbake til start, når man mister ektemannen.
Noen familier bryter all kontakt
I tillegg til at 39 prosent av befolkningen I Kamerun under fattigdomsgrensen, byr det å være enke på ekstrautfordringer.
Dr. Ngambouk Vitalis Permuda ved Universitetet i Gøteborg gjennomførte i 2016 en studie som omhandlet enker, og kvinners rettigheter i Kamerun. Han fant en rettslig kløft mellom kvinner og menn, som har store negative konsekvenser for kvinner og deres rettigheter. Det er for eksempel ikke uvanlig at kvinner som mister ektemannen også opplever at familier bryter all kontakt.
– Noen familier eier store landområder, men problemet er at kvinner og enker ikke blir ansett som familiemedlemmer. Dette gjelder både blodsslekt og i slekten man giftes inn i.
Ikke et alternativ å gi opp
Da mannen døde, flyttet Assanatou og barna til Nkong-si, et område i ytterkanten av Mbalmayo preget av fattigdom og mangel på utvikling. De fikk bo i et falleferdig hus som i tilhørte slektninger. Der bodde også broren og søsteren til Assanatou. Huset deres var ett de mange falleferdige brakker i en støvete gate.
– Jeg måtte stille opp for barna mine. Det er ikke uvanlig at enslige mødre som meg, tyr til prostitusjon for å forsørge familien. Jeg var aldri villig til å gå så langt.
For Assanatou var det vanskelig å finne en jobb, samtidig som hun skulle sørge for å sende barna på skolen. Med støtte og hjelp fra broren og søsteren sin hadde hun nok tid og ressurser til å starte sin egen bedrift hvor hun dyrket små avlinger med grønnsaker. Det var ikke mye, men det var nok for å dekke skolemat og -transport for barna.
– Jeg lagde mat når jeg hadde penger. De dagene pengene ikke strakk til, fikk jeg hjelp av min brors kone, forteller Assanatou. Vi lot alltid barna spise først. Det betød at vi vokse fra tid til annen måtte stå over et måltid. Vi løste situasjonen med det lille vi hadde.
Kjemper for en bedre fremtid
Assanatou ble med i et av SOS-barnebyers familieprogram i 2016, og har siden da kommet langt. Hun har nå etablert en butikk foran fasaden på huset deres. Der skaffer hun familien nødvendig inntekt ved å selge husholdningsartikler, ved og brød og kaffe på morgenen. Hun er også leder for en gruppe som tilbyr låne- og sparetjenester i byen. Nylig investerte noen av medlemmene i kyllingoppdrett. Nå har de 15 kyllinger, og planer om å ekspandere.
Assanatou har også et verv i en komité i byen som arbeider for beskyttelse av barn og opplæring av omsorgspersoner. Der underviser de i barns rettigheter, og konsekvensene av emosjonell og fysisk vold mot barn.
Lært mye
– Assanatou er en ressurssterk og en positiv mamma, sier familierådgiver i SOS-barnebyer, Louis Doussam, som har fulgt familien de siste årene.
Selv sier Assanatou at hun har lært mye gjennom programmene til SOS-barnebyer. Og hun er spesielt interessert i det som omhandler barns rettigheter.
– Det fikk meg til å innse at jeg hadde begått mange feil som forelder, innrømmer alenemoren. Dersom jeg kunne, ville jeg gått tilbake og sagt til meg selv: det å være noens mamma, gir en ikke automatisk rett til å gjøre hva man vil, sier Assanatou.
Bryte mønstret
I dag ser mennesker i lokalsamfunnet til Assanatou annerledes på henne. Hun er ikke bare en enke uten muligheter. Hun er en kvinne som kan skape varig og positiv endring for seg selv og andre.
– Mennesker i bygda mi ser annerledes på meg i dag, og nå føler jeg at jeg kan utgjøre en forskjell, sier Assanatou.
