Mer forebygging – samme ansvar
SOS-barnebyer i Malawi når nå ut til tjue ganger flere barn. Sterk satsning på forebygging gjør at flere kan vokse opp i familien sin. Samtidig får barn uten foreldreomsorg fortsatt trygge familiebaserte løsninger.
– Det er enkel matematikk. Vårt mandat er å sikre så mange barn som mulig god omsorg. Gjennom forebygging når vi langt flere, sammenlignet med fosterhjemsløsninger som krever mange ansatte, infrastruktur og administrasjon, sier assisterende leder for SOS-barnebyer i Malawi Hope Msosa.
Fra 115 til 2000 barn
For å ta regnestykket først.
– Vi kan ta Lilongwe for eksempel. For det samme budsjettet som før ga 115 barn god omsorg i barnebyen, når vi nå ut til rundt 2000 barn og deres familie i lokalsamfunnet, forteller Msosa.

Men endringene er ikke bare begrunnet i økonomi og antall barn. Msosa peker på at styrking av familier i tillegg til å være mer kostnadseffektivt, også skaper større ringvirkninger.
– Våre tiltak ute i familiene har skapt en mye sterkere involvering fra lokalsamfunnene. Vi øker kunnskapen om barns rettigheter og beskyttelse blant lokale myndigheter, støtter skoler og styrker nettverkene rundt barna. Mer robuste lokalsamfunn bidrar i seg selv til bedre oppvekstsvilkår for barna som lever der.
Basert på erfaring og faglige vurderinger
Myndighetene i Malawi har, som mange andre land, valgt å endre retning bort fra institusjonsbasert omsorg og mot å støtte barn i deres egne lokalsamfunn.
Hope Msosa forteller at endringen også bygger på egne evalueringer, undersøkelser og erfaringer fra familier, samarbeidspartnere og barn som har vokst opp i SOS-barnebyers omsorg.
– Vi har lært av feil vi har gjort og hvor vi har lyktes best. Myndighetene ønsker også at vi skal nå flere barn. Da må vi satse på de tiltakene som gir best resultater over tid og er bærekraftige. Vi satt igjen med et helt tydelig bilde på hva som best effekt for barna, og det er forebygging.
Vi må satse på de tiltakene som gir best resultater over tid og er bærekraftige.
Hope Msosa
Den vellykkede sybutikken til Snoria sikrer henne inntekten hun trenger for å ta vare på datteren sin. Hun har også lært opp flere kvinner, som nå jobber i butikken hennes, blant andre moren.
Fattigdom er hovedårsaken
Malawi har ikke hatt den samme reduksjonen i fattigdom som mange andre land. I flere lokalsamfunn har mange familier fått det vanskeligere, noe som i stor grad går ut over muligheten til å ta godt vare på barna.
– Fattigdom er den viktigste grunnen til at barn mister omsorgen fra familien. Skal vi skape varig endring for barn, må vi gjøre noe med rotårsaken. Med tiltak som reduserer fattigdom blant familier, reduserer vi også antallet barn som blir stående uten omsorg.
Utvidet familie viktig for barna
I Malawi har storfamilien tradisjonelt hatt en sterk rolle. Når foreldre ikke kan ta vare på barna sine, trår ofte besteforeldre, tanter eller andre slektninger til. Økt fattigdom gjør også at dette sikkerhetsnettet blir svakere.
– Vi jobber også med utvidet familie gjennom opplæring, oppfølging og økonomisk støtte slik at barna kan bli værende i familien og beholde nettverk og tilhørighet.
Når foreldre ikke kan ta vare på barna sine, trår ofte besteforeldre, tanter eller andre slektninger til.
Fremdeles fosterhjem
Alternativ omsorg vil fortsatt være nødvendig. Fosterhjem er en etablert og lovregulert omsorgsform i Malawi, og SOS-barnebyer samarbeider med myndigheter og lokalsamfunn for å styrke denne ordningen.
– Det vil alltid være barn som trenger fosterfamilier. Barn som er forlatt, lever med vold, eller har foreldre som er alvorlig syke.
Samtidig viser erfaringene at mange barn kan flytte hjem igjen når familiene får riktig støtte.
– Vi har hatt barn som har vært på tilvenning hos familien og ikke ønsket å komme tilbake. De vil bli der. Det sier mye om hvor viktig egen familie er.
Påvirker myndighetene
SOS-barnebyer arbeider også for å styrke sosial beskyttelse for familier som får barna tilbake.
– Det er myndighetenes ansvar å sikre sosial beskyttelse. Og vi har fått gjennomslag for økt sosial støtte til familier som er i en vanskelig situasjon. Samtidig ser vi at det fortsatt er behov for organisasjoner som oss.



