80 prosent av tenåringshjernen er ferdig utviklet

Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener ungdom har en fantastisk mulighet til å endre egen hjerne. – Unge kan øke sin IQ og kvitte seg med lærevansker de hadde på barneskolen.

Tenåringshjernen har store umøblerte områder som innredes gjennom hele ungdomstiden. Foto: Paal Audestad
Tenåringshjernen har store umøblerte områder som innredes gjennom hele ungdomstiden. Foto: Paal Audestad

Tekst: Kristin Stoltenberg, foto: Paal Audestad

Det er ikke slik som vitenskapen lenge antok at hjernen ble ferdig utviklet i barneårene. Bare 80 prosent av tenåringshjernen er ferdig utviklet. Tenåringshjernen har store umøblerte områder som innredes gjennom hele ungdomstiden. De områdene som møbleres sist, det er de som gjør at mange foreldre nå vil nikke gjenkjennende med hodet.

- Den delen av hjernen som kontrollerer følelser er ikke ordentlig utviklet. Den sitter i noe som kalles orbitofrontal korteks, og den er ikke ferdig utviklet før i 20-årene, sier psykolog og professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch.

Han minner om grunnen til at vi har uttrykket fjortis.

- 14-15-åringer reagerer følelsesmessig veldig sterkt på ganske beskjedne provokasjoner. Men de har ikke forutsetning for noe annet. Det er først senere at hjernen har utviklet seg slik at de kan bli rasjonelle og dempe sine egne emosjoner, sier Mørch.

Psykologene Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen er tydelig på at jo mer tenåringen lærer, jo mer søvn trenger man. Det er om natten hjernen bearbeider det lærte. Foto: Applaus!Film&TV
Psykologene Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen er tydelig på at jo mer tenåringen lærer, jo mer søvn trenger man. Foto: Applaus!Film&TV

- Vidunderlig ny hjerne

Sammen med en av Norges mest kjente fagperson på barn i krise, Magne Raundalen, veiledet han tidligere i år fosterforeldre i familiehjemmene i Asker i blant annet hva som skjer mentalt i ungdomstiden, og hvordan man som forelder, SOS-forelder eller fosterforelder best kan møte barnet i denne perioden. Mange av barna i våre program har hatt en tøff oppvekst og trenger kontinuerlig positiv relasjonsendring resten av barndommen. For denne gruppen er mulighetene som ligger i tenårene svært viktige. I familiehjemmene bor det unge som har flyktet alene til Norge.

- Jeg vil kalle hjernen for den vidunderlige nye tenåringshjernen, men med noen forbehold. Det som skjer er at hjernen får en del nye ressurser og ny hastighet. Den øker hastigheten 30-35 ganger det barnehjernen var. Men samtidig som den da lærer nye ting med rekordfart, må den også få plass til det nye lærte. Og for å få plass til det nye lærte, må den fjerne det ubrukelige og mye av krattskogen fra barndommen. Det skjer under søvn. Jo mer du lærer, desto mer søvn trenger du, sier Magne Raundalen.

Søvn gir bedre hukommelse

Tenåringen trenger opptil ni-ti timer søvn. De trenger mer søvn enn foreldre og yngre søsken. Gjennom søvnen struktureres det nye de lærer og det ryddes plass for en kjappere hjerne. Søvn hjelper ungdom til å håndtere stress, spise bedre – og få bedre hukommelse. Likevel viser forskning at ungdom bare sover 6,5 timer i snitt i ukedagene.

bilde

Dr. Frances E. Jensen er lege, professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. I boken «Tenåringshjernen» peker hun på at det fra ti-tolvårsalderen skjer et skifte i døgnrytmen som gjør at barn begynner å livne til i sju-åtte-tiden om kvelden og går inn i en lysvåken periode i ni-ti-tiden, akkurat da foreldrene begynner å bli søvnige. Grunnen er at melatonin ­‑ hormonet som er avgjørende for at vi skal sovne - blir utskilt to timer senere i hjernen hos tenåringer enn hos voksne. Det blir også værende lenger i systemet hos tenåringer og det er derfor det er så vanskelig å vekke dem om morgenen. Voksne har nesten ikke noe melatonin igjen i systemet når vi våkner.

Studier viser at skoler som har tatt hensyn til dette og forskjøvet skoledagen med for eksempel 70 minutter, rapporterer om bedre karakterer og færre tilfeller av depresjon.

Omsorg viktig for barnehjernen

- Dette handler om håp for de håpløse. Vi har hatt mye undergangstenkning om ungdom. Men fakta er at de kan øke sin IQ i denne perioden og de kan lære det de aldri fikk til i fjerde, femte og sjette klasse, sier Magne Raundalen.

En gjennomsnittlig menneskehjerne regnes av mange forskere for å være universets mest kompliserte gjenstand. Av alle kroppens organer er det hjernen som er minst utviklet idet vi blir født, størrelsen er bare omkring 40 prosent av en voksen hjerne, ifølge Jensen. Og den blir ikke bare større. Alle interne koblinger forandres i løpet av utviklingen. I barndomsårene gjennomgår den særegne stadier der familiens trygghet og omsorg er svært viktig, før den stormer frem mot selvstendighet i slutten av tenårene.

Raundalen beskriver tenåringshjernen som at styrerommet ikke er koblet til følelsene. Derfor får vi impulsivitet, eksplosivitet, redusert kommunikasjon med voksne, dragning mot rus og alkohol og dårlig planlegging.

Det første jeg vil oppfordre voksne til, er veldig enkelt: Tell til ti!

Magne Raundalen

Hormon forsterker angst

- Tenåringene husker ikke det de skulle gjøre, og heller ikke det de bestemte seg for å gjøre selv, som de gjerne ville gjøre. De må ha huskelapper og rutiner, samtidig som det går så det griner inne hjernen på dem. De lærer lynraskt, og like raskt det gale som det riktige. Men de lærer ikke nødvendigvis av feilene, fordi mange av tilbakemeldings-koblingene først kommer senere, sier Raundalen. 

Et hormon gjør utfordringene enda litt større: Tetrahydropregnanol (THP). Det er et hormon som hos voksne aktiveres for å regulere stress og angstnivå i en presset situasjon. Det fungerer som et beroligende middel, og det starter å virke før det er gått en halv time etter utløsende hendelse.

- Men, sier Raundalen. - THP har motsatt virkning i tenåringshjernen, der forsterker det stress- og angstopplevelsen. Angst skaper altså mer angst.

Forskningen er gode nyheter for mange barn i våre program, som har hatt en tøff oppvekst og trenger kontinuerlig positiv relasjonsendring. Tenåringshjernen er et viktig vindu inn i dette arbeidet. Foto: Vincent Tremeau
Forskningen er gode nyheter for mange barn i våre program, som har hatt en tøff oppvekst og trenger kontinuerlig positiv relasjonsendring. Tenåringshjernen er et viktig vindu inn i dette arbeidet. Foto: Vincent Tremeau

Voksne: Tell til ti!

- Hvordan er man en best mulig voksen i denne tiden?

- Det første jeg vil oppfordre voksne til, er veldig enkelt: Tell til ti! Når du er kommet til eksplosjonspunktet, tell til ti. Og mens du teller til ti, kan det hende irritasjonen synker litt, i stedet for at du tenner en ny lunte, sier Raundalen.

Han mener ikke man skal unnskylde alt ungdom gjør ved å vise til hjernens utvikling. Det er forskjell på å forstå og å unnskylde. Man må reagere når tenåringen har gjort noe veldig galt, men man handler annerledes når man skjønner hva som foregår. Da svarer man forhåpentligvis ikke med samme mynt.

Willy-Tore Mørch er enig. Han mener det er viktig å være tolerant, vise omsorg, kommunisere og prøve å forstå, samtidig som man setter grenser. Hjelp ungdommene gjerne med å lage lister og oversikter, og vær en god rollemodell.

– Foreldre bør se det humoristiske i det. Hvis de begynner å irritere seg over disse unotene, som tenåringene er bestemt for å ha, vil de gjøre galt verre, sier Mørch.

Hvordan foregår læring?

  • Unge og gamle hjerner fungerer i stor grad på samme måte: Ved å motta informasjon fra hørsel, syn, smak, berøring og lukt.
  • Sanseinntrykk blir formidlet via synapsene gjennom et nettverk av nerveceller og blir midlertidig lagret i korttidshukommelsen. Dette området er svært ustabilt og blir nærmest kontinuerlige foret med strømmen av informasjon fra sanseinntrykkene vi mottar hvert våkne sekund.
  • Når informasjonen blir behandlet i korttidshukommelsen, blir den sjekket mot langtidshukommelsen og forkastet hvis den allerede finnes der.
  • Hvis informasjonen er ny, blir den sendt ut til et av flere områder i hjernen som er lagringsplass for langtidshukommelsen.
  • Men overføringen kan bli forstyrret og det er grunnen til at hukommelsen vår aldri er perfekt. Jo mer et stykke informasjon blir gjentatt eller gjenlært, desto mer blir koblingen mellom nervecellene som en velbrukt sti i skogen.

(Kilde: Dr. Frances E. Jensen: «Tenåringshjernen»)

Lær av ekspertene:

På våre nettsider ligger det fem filmer med Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen. De deler sine tanker om tenåringshjernen, rutiner og fosterforeldrerollen.