Møt Vlora Jakupi (39). Hun er SOS-mor i babyprosjektet til SOS-barnebyer i Pristina i Kosovo. Dette er hennes dag.
Tekst og foto: Katerina Ilievska
Tekst og foto: Katerina Ilievska
Kl. 06.00: Dagen starter! Krenar (9 måneder), Granit (11 måneder), Alma (2) og Visar (3) er klare for en ny dag med SOS-mamma Vlora.
Kl. 07.00: Vlora serverer hjemmelaget frokost og melk. Det er godt å få hjelp av en av de faste assistentene når alle de fire barna skal spise samtidig.
Kl. 08.00: Endelig er det leketid og ungene bruker morgentimene til å boltre seg i stua. – Jeg tenker at så lenge barna er friske, kan de godt snu opp ned på huset, ler Vlora.
Kl .09.00: Utenfor huset i SOS-barnebyen er det en liten lekeplass, perfekt for å bygge i sand, eller kanskje huske litt. I babyprosjektet bor babyer og småbarn mens de venter på et nytt hjem, for eksempel gjennom adopsjon, eller i en SOS- eller fosterfamilier. Mange av barna er her fordi de av ulike årsaker er blitt forlatt på fødestua.
Kl. 10.00: Visar og Alma spiser litt og blir med assistenten til en større lekeplass like over veien for SOS-barnebyen, mens Vlora passer på de to minste.
Kl. 11.00: Det er sovetid for Krenar og Granit. Etter en time og litt lunsj, kryper også de to største barna til sengs. Da har Vlora to timer til å rydde huset, ta en kaffe med assistenten og slappe av.
Kl. 14.00: Alle ungene er klare for mer kos og lek, og en liten snack. Vlora nyter timene. - Jeg gleder meg over hvert øyeblikk. Før danset jeg aldri. Men nå, etter at jeg fikk min egen SOS-familie, danser jeg igjen!
Kl. 17.00: Det er som om lekeplassen roper på dem, og alle ungene vil gjerne ut og leke igjen.
Kl. 18.00: Middag for barna. Vlora spiser senere på kvelden, for akkurat nå trenger barna at hun hjelper dem med maten.
Kl. 19.00: Tannpuss og badetid før alle de fire ungene får en god klem og dynen bredt godt over seg. Natta!
Kl. 20.00: Middagstid for Vlora. Etterpå slapper hun av, ser litt på TV, eller prater med noen av sine egne tre store barn på telefon.
- Barna gir meg styrke. Jeg kjenner den samme kjærligheten og omsorgen overfor dem, som om jeg skulle født dem selv.
* Av hensyn til personvernet er navnene på barna endret.
Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. I hvert nummer av SOS-magasinet får du være med i hverdagen til et barn, eller en voksen i SOS-barnebyer.
Tekst og foto: Alf Berg
Kl. 05.30-06.00: Barna i Kasuns hus står opp og gjør seg klare til en lang dag med lek og læring i huset, som fortsatt er mørkt.
Kl. 06.30: SOS-mor Chandralika serverer Kasun frokost, før han går til skolen, som ligger noen hundre meter hjemmefra.
Kl. 07.00: Kasun går på offentlig skole. Før undervisningen kan begynne, synger barna blant annet Sri Lankas nasjonalsang. I dag er det Kasun som er seremonimester i klasserommets fremste hjørne.
Kl. 13.30: Kasun spiser lunsjen sin hjemme. Lunsjen er dagens hovedmåltid på Sri Lanka.
Kl. 15.00: Så er det tid til litt klatring i trærne, lekeslåssing foran huset…
Kl. 16.00: …og en timelang fotballkamp.
Kl. 17.15: Deretter bærer det inn i klasserommet igjen. Kasun sitt favorittfag er engelsk. Barna får mulighet til å utvikle seg i fagene de har spesielle evner i, og Kasun og kameraten Lahiru går til ekstratime i engelsk.
Kl. 18.00: Det er som om lekeplassen roper på dem, og alle ungene vil gjerne ut og leke igjen.
Kl. 20.00: Ungene i huset gjør lekser ved kjøkkenbordet, før de spiser kveldsmat.
Kl. 20.30: Så er det tannpuss, og pysjen er allerede på.
Kl. 21.00: Dagen er slutt omtrent klokken ni. Kasun gir mamma en klem og legger seg sammen med de andre gutta på rommet. Kasun har fått overkøya, og han sovner nesten med én gang.
- Jeg liker best engelsk akkurat nå. Etter skolen synes jeg det er gøy å klatre og spille fotball. Men om noen år skal jeg bli lege. Jeg liker å hjelpe andre.
* Av hensyn til personvernet er navnene på barna endret.
Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. I hvert nummer av SOS-magasinet får du være med i hverdagen til et barn, eller en voksen i SOS-barnebyer.
Denne barnehagen støttes av den norske barnehagekjeden Espira.
Kl. 07.30: Dagen starter. Barna kommer gående til fots og mange av de minste barna går hele tre kilometer hver vei. De eldste – på mellom fem og syv år - går opptil åtte kilometer for å komme frem.
Kl. 07.40: Faren døde for flere år siden. I denne byen lever 25 prosent av innbyggerne i fattigdom og mange er arbeidsløse. For Dragana var overgangen til å bli mor tøff. Hun oppdaget ikke at hun var gravid før et stykke ut i svangerskapet og forholdet til den daværende kjæresten var turbulent. Da babyen kom, ble presset og utgiftene for store.
Kl. 08.00: Den første timen brukes til å leke inne, for eksempel med Lego. Totalt går det 141 barn mellom tre og syv år i barnehagen – mange fra familier som lever i en svært vanskelig situasjon.
09.00 -10.00 Barna har blant annet engelsk, naturfag og matte i flere korte bolker. Dermed får de bedre forutsetning for å takle hverdagen og lære praktiske ting - for eksempel om alt de kan bruke en metallboks til …
Kl. 10.00 Frokost! Barna får servert frokost hver dag, maisgrøt med peanøttsmør. Næringsrik kost er bra for å sikre god læring.
Kl. 10.30 Barna leker ute. Det er viktig at barna får være barn og ha det gøy, for hjemme er det ofte ikke så mye tid til lek. Samtidig må de voksne passe på at barna ikke sliter seg ut i varmen – og at de drikker nok.
Kl. 13.00: I dag er det ris, kål, kjøtt og peanøtter til lunsj, tilbragt på utekjøkkenet. Det er viktig at maten inneholder både vitaminer og proteiner, slik at de får i seg mest mulig næring i løpet av dagen. Mange av barna har lite mat hjemme.
Kl. 13.30: Barna sover. Det er godt og nødvendig med en pause i løpet av en lang dag. Barna har vært oppe siden tidlig morgen og skal også gå hjem etter at barnehagen er slutt.
Kl. 15.00: Dagen i barnehagen er over og barna tar fatt på hjemturen, men først rekker man kanskje å leke bitte litt til!
Kl. 15.30: En gang i måneden kommer det en mobil helseklinikk hit. Da kan foreldre og familier i lokalsamfunnet veie barna, få vaksiner og helseoppfølging. I tillegg kan de voksne delta på workshop om blant annet hygiene, rettigheter og foreldrerollen.
- Denne barnehagen gir barna viktig og nødvendig læring før de starter på skolen. I Zimbabwe er det obligatorisk med to år førskole, men ikke alle har mulighet til det. Derfor er barnehagen i dette området svært viktig for videre utdanning.
Ayanda Mboneli, utdanningsrådgiver for SOS-barnebyer i Zimbabwe
Artikkelen du har lest nå er hentet fra SOS-magasinet. Du finner flere saker her
Dragana er bare tretten år elder enn sønnen, Boban (10 mnd). Med støtte fra SOS-barnebyer klarer hun både å fortsette utdannelsen, og være mor. I hvert nummer av magasinet får du være med i hverdagen til barn og voksne i våre SOS-program.
Tekst: Katerina Ilievska og Kristin Stoltenberg
Foto: Katerina Ilievska
