Suksessformel på Sri Lanka
Godt samarbeid mellom skole, foreldre, myndigheter, SOS-barnebyer og templer har endret fremtidsmulighetene til barn i en utsatt situasjon.
Tekst og foto: Alf Berg
– Det var ikke så rart en del var skeptiske den gangen SOS-barnebyer kom, sier Rajangane Saddharathana Thero. – Det hadde vært andre aktører her tidligere som nok ikke forsto folk like godt.
Vårt besøk i Anuradhapura starter i et buddhistisk tempel, 20 minutter utenfor byen. Rajangane Saddharathana Thero er den øverste munken i tempelkomplekset. Når folk i lokalsamfunnet er bekymret, når de trenger støtte eller sliter med praktiske ting, kommer de til ham for å snakke om det. For ti-femten år siden kom de gjerne for å snakke om problemer de hadde med humanitære organisasjoner.
– Det ble en del utfordringer knyttet til religion, forklarer munken. – Det var noen som ikke var så følsomme for hvordan folk levde og hva de trodde på. Det hadde enkelte uheldige sider, og noen av de som bodde i landsbyene flyttet vekk. Flere av organisasjonene var her også bare i korte perioder.
Det viktige samarbeidet
Da SOS-barnebyer utvidet familieprogrammet i området, var det derfor viktig å etablere et godt samarbeid med templene, på lik linje med skoler, myndigheter og lokale organisasjoner, forklarer Hasangika Seneviratne i SOS-barnebyer Sri Lanka.
– Folk har et spesielt forhold til munkene, og fordi de hadde opplevd at tidligere utviklingsprogram hadde villet endre på kulturen deres, var det viktig for dem at prosjektene hadde munkenes støtte, forklarer kommunikasjonssjefen.
SOS-barnebyer sørger blant annet for ekstraundervisning til barn på offentlige skoler. Barna får også et ekstra måltid om dagen. Det betyr bedre helse og bedre læring.
Shyama Kumari Jayasena er rektor på Talawa Nabandanewa-skolen, like ved munkeklosteret. Hun understreker betydningen av at utdanningsprogrammene tar hensyn til lokal kultur.
Ved å jobbe tett med de offentlige skolene, styrkes disse – samtidig som SOS-barnebyer når barn i vår målgruppe gjennom læringssentrene.
– Vi som jobber med utdanning forstår at alle med ansvar for barns læring bør være enige om hvordan de skal lære. Barna trenger et stabilt læringsmiljø. Derfor inkluderer vi foreldre og de religiøse lederne ved festivaler og spesielle hendelser på skolen. Med SOS-barnebyers hjelp kan vi sørge for ekstraundervisning gjennom læringssentrene, sier Shyama Kumari Jayasena.
Læringssentrene står sentralt på de lokale skolene og i SOS-barnebyers arbeid.
– På sentrene får barn fra vanskeligstilte familier viktig læremateriell som trengs for å lære godt. Vi jobber også mye med motivasjonstrening. Når man lever i fattigdom er det lett å miste håpet. Men veien ut av fattigdomsspiralen er nettopp gjennom utdanning. Og motivasjonstreningen virker. Mange av de elevene som har det vanskeligst, har begynt å oppnå mye bedre resultater. Selvmordsraten blant unge har også gått ned, og vi ser en sammenheng med motivasjons- og livstrening.
Ny skolehverdag for Nipun
Livet har ikke vært enkelt for Kumaragewatta Anushka Fernando. Hele livet har vært preget av fattigdom, med liten stimulans og muligheter for vekst. Og i voksen alder opplevde hun det mange kvinner på Sri Lanka gjør – etter at hun hadde født to barn, reiste mannen fra henne. Midt i 20-årene stod hun uten hjem og noen form for inntekt. Den midlertidige løsningen ble å flytte tilbake til søsteren Anoma i Anuradhapura-området. Anushka bor nå i en liten jordhytte sammen med sine to barn, Nipun* på seks og Chamili* på fjorten år. Men hun mener fremtiden ser lysere ut.
– Vår familie er privilegert og endring er mulig, sier hun.
SOS-barnebyers arbeid står sentralt i optimismen.
– Det er ikke mulig for barn å lære skikkelig hvis de er sultne. Jeg vet godt at når man er sulten er det vanskelig å jobbe, og enda vanskeligere å konsentrere seg om viktige oppgaver. Etter at læringssentrene kom på plass, har min sønn gått fra å være nummer femten i klassen til å være nummer fire. Det er en enorm utvikling.
– Så motivasjonen er stor blant barn som ikke er aller heldigst stilt?
– JA! Anushka ler.
Avler frem akvariefisk
Hun snakker om hvor viktig det er å se muligheter, å leve et liv der det finnes potensiale. Søsteren Anoma lytter nøye. Så reiser hun seg opp og tar meg med bort til nabohuset. Anoma bor også beskjedent, men i et mursteinshus som er sikkert og kan holdes ren. Men det hun vil vise fram er «bassenget» bak huset. Anoma har to betongtanker i bakhagen hvor hun kultiverer akvariefisk. Et selskap fra hovedstaden Colombo henter fisken annenhver måned.
– SOS-barnebyer har gitt oss opplæring i avl, og vi har lært å lage eget fiskefor av egg, mais og noen mineraltilskudd. Dermed er kostnadene lave, forklarer hun.
Hun viser oss hvordan hun mater dem. Det yrer i tanken, som nettopp har fått plastnett, for å holde frosker og fugler unna. Driften gir 70 000 srilankesiske rupees i årlig inntekt. Det betyr en enorm endring i levesett og muligheter når man kommer fra fattigdom. Og prosjektene vokser. Mange som begynner med eggproduksjon eller fisk, utvider raskt til annet husdyrhold, som kuer eller geiter. Også for Anushka er det planer om yrkesopplæring.
– Anushka er et arbeidsomt menneske med store ressurser; ressurser ingen har trodd på før. Vi ønsker å støtte henne, slik at hun kan endre sitt eget liv, sier kommunikasjonssjef Hasangika i SOS-barnebyer.
– Men det er viktig å vite hvordan man skal satse. Anushka må selv finne ut hva hun vil drive med. Vi skal støtte henne når tiden kommer, lover Hasangika. – Skritt for skritt blir familiens liv bedre. Og når man ser muligheten til å vokse ut av fattigdom, griper man den med begge hendene.
Eller som buddhistmunk sier Rajangane Saddharathana Thero sier før vi forlater ham.
– Programmene til SOS-barnebyer gjør lokalsamfunnene bedre. Det er både sikkert og sant. Jeg er jo munk, jeg lyver ikke!
* Barnas navn er endret av hensyn til personvernet
Å lære kan være skikkelig gøy! Glede og mestring hører med i undervisningen, og det skaper resultater.
SOS-barnebyer på Sri Lanka
- Vi støtter nesten 8000 barn, ungdom og voksne. Utsatte familier får støtte gjennom familieprogram i lokalmiljøene og barn uten omsorg får et nytt hjem i en SOS-familie.
- Østkysten ble hardt rammet av tsunamien i 2004 med nesten 40 000 omkomne, en million berørte og 110 000 ødelagte hus. SOS-barnebyer har bidratt med nødhjelp, boliger og støtte til barn og barnefamilier i vår målgruppe.
- Landet var herjet av borgerkrig i over 25 år, frem til 2009, med tusenvis av internt fordrevne. Vi har jobbet med gjenforening av familier, medisinsk og psykologisk hjelp – samt gitt barn uten omsorg nytt hjem i en SOS-familie.
- Jobber aktivt sammen med myndighetene for å påvirke og styrke jenters situasjon. Landet har utfordringer knyttet til barnearbeid, fattigdom og trafficking.
SOS-barnebyer samarbeider over hele verden
- SOS-barnebyer er til stede i 135 land og territorier. I tillegg til nesten 600 SOS-barnebyer, driver vi over 550 familieprogram.
- Alle våre program drives av lokalt ansatte. I tillegg samarbeider vi blant annet med lokale og internasjonale organisasjoner, myndigheter, skoler, barnehager, medisinske sentre, fagfolk, bedrifter, frivillige og støttespillere.
- Samarbeid sikrer forankring, langsiktighet og bærekraft i program over hele verden.
- Samarbeid gjør at SOS-barnebyer kan konsentrere seg om det vi er best på, samtidig som vi jobber tett med partnere som er eksperter på sine områder. Det gir barna de beste mulighetene, og det bygger samfunn.
- I Norge samarbeider SOS-barnebyer med en rekke kommuner, blant annet om prosjektene Våre Nye Barn og Sammen – rettet mot enslige mindreårige flyktninger.
