Støtte som utløser endring

Tekst: Torunn Gilje

Alle barn trenger voksne som kan ta ansvar, støtte og beskytte dem opp igjennom oppveksten. Mange foreldre i verden i dag har en så objektivt dårlig livssituasjon at de ikke klarer å gi barna sine god omsorg. Fattigdom, arbeidsledighet, sykdom, psykologiske og sosiale faktorer og for stort forsørgeransvar er blant faktorene som gjør at familier sliter med å klare seg selv.

Helthetlig

For at et barn skal nå sitt fulle potensial og ha god utvikling trenger de god helse, tilstrekkelig ernæring, trygghet og beskyttelse, aktivt foreldreskap og muligheter for læring. 

Gjennom mer enn 570 familieprogrammer over hele verden, støtter SOS-barnebyer familier i krise slik at barn ikke skal miste sin familieomsorg av grunner som kan forebygges og ha foreldre som kan gi god og helhetlig omsorg.

Holder familien sammen

I Russland gjør høy arbeidsledighet, fattigdom og alkohol- og narkotikamisbruk at mange familier sliter med å dekke barnas omsorgsbehov. Siden 2006 har SOS-barnebyers tiltak for å forhindre at familier bryter sammen og barn mister foreldreomsorg, sørget for at 14 000 barn får en stabil oppvekst i sin egen familie.

Det er spesiell innsats rettet mot mødre og foreldre som er i en så vanskelig situasjon at de ikke ser annen utvei enn å forlate barnet rett etter fødsel. Psykologisk oppfølging, midlertidig husvære, hjelp til å håndtere alkohol- og narkotikamisbruk, sosial- og juridisk støtte og bistand til å skaffe jobb eller bedre bolig, er blant de andre tiltakene.

Må selv gjøre jobben

Yekaterina (25) var gravid med sitt tredje barn da mannen forlot familien. Hun hadde hverken inntekt eller familie som kunne hjelpe henne, og så ingen annen utvei enn å overlate barna til alternativ omsorg.

- Det føltes som jeg mistet en del av meg selv. Men det var det eneste jeg kunne gjøre for å sørge for at de var trygge og hadde det bra.

Et halvt år var hun uten noen kontakt med barna. Yekaterina tok selv kontakt med SOS-barnebyers familieprogram i St. Petersburg. Der fikk hun psykososial oppfølging og foreldrerådgivning. Hun skaffet selv jobb på en kafe og etter hvert også sosialstøtte fra staten.  Seks måneder etter at hun ble med i familieprogrammet, kunne barna flytte hjem igjen. Takket være innsatsen Yekaterina selv hadde lagt ned.

- Vi har fagfolk som støtter, råder og veileder, men det var Yekaterina selv som måtte finne ut av hva hun ville og trengte å gjøre for å skape de nødvendige endringene. Hun visste at det bare var hun som kunne gjøre jobben, og at det kom til å bli krevende. Men hun gjorde det, sier Marina Medvedeva, leder for SOS-barnebyers familieprogram i St. Petersburg.

Støtte som utløser endring

Et av suksesskriteringene til familieprogrammene er familierådgivere jobber tett med familiene og tilpasser støtten ut fra hver enkelt families behov og muligheter. De som jobber sammen med familien skal ikke først og fremst løse alle utfordringene, men heller støtte og legge til rette for at de voksne i familien kan skape endringene som er realistiske ut fra deres kapasitet.

­Familieprogrammene bistår med undervisning, yrkesopplæring og støtte til de voksne slik at de kan komme i gang med inntektsskapende aktiviteter eller starte egen virksomhet. Men for å ha kreftene og motivasjonen til å ta fatt på oppgaven med å snu livssituasjonen, er det nemlig viktig å ha et eieforhold til de både målet og midlene for å nå det, forklarer familierådgiver i SOS-barnebyer i Eswatini, Sihle Madebe.

– Vi bygger på de ressursene som finnes i familien, og støtter dem slik at disse kan utløses. I stedet for å bare komme med forslag om hva vi synes de skal gjøre, spør vi om hvilke tanker og ideer de har om hva slags støtte de trenger. Slik blir de i stand til selv å skape de endringene som må til for at de selv skal klare å ta seg godt av barna sine.

Barn som kan bli ressurssterke voksne

Alle får en individuell plan, men kortsiktige og langsiktige mål. Hensikten er at familier på sikt skal kunne klare seg selv. Samtidig er det en erkjennelse at noen familier er i en så vanskelig situasjon at de vil trenge støtte til barna flytter hjemmefra og kan klare seg selv. Da er målet å sørge for at barna skal få en oppvekst med omsorg og skolegang slik at de får muligheten til å bli ressurssterke voksne som kan klare seg selv, gi omsorg til sine barn igjen og bidra til samfunnet sitt. 

Styrker mental helse i familier  

Barns ernæring, fysiske utvikling, trivsel og evne til å lære henger så tett sammen med foreldrenes psykiske helse og fungering. Stress, motløshet og depresjon som følge av å leve i dyp fattigdom og med få muligheter til å selv skape endring i livssituasjonen, fører til stor motløshet. Å styrke omsorgsgivernes selvtillit og oppfatning av seg selv som kompetente voksne som mester foreldrerollen har derfor stor betydning.

Familierådgiverne gir veiledning, rår og opplæring i barns rettigheter og behov, og betydningen av å være til stede og kommunisere med barnet, gi nærhet, oppfølging og stimuli. Dette er spesielt viktig for de foreldrene som selv har vokst opp uten god omsorg og også vold. I tillegg til å styrke den viktige mor-barn-relasjon, har flere familieprogrammer også tiltak retter seg spesielt mot fedre, for at skal ta mer og bedre omsorgsansvar.

En bedre pappa

Da Nurjia (27) fra Bosnia ble far, preget hans egen oppvekst med krig og en voldelig far relasjonen hans til barna. Han var redd for å ikke være en god pappa og overlot omsorgsoppgavene til kona. Oppfølging fra familieprogrammet har gjort hverdagen mye bedre og ikke minst endret forholdet hans til de to barna.

– Jeg tar til meg rådene jeg får, og selv om jeg selvsagt feiler innimellom, har det hatt enormt mye å si for meg og oss som familie. Det som skjedde i min barndom var ikke min feil, og det kan jeg ikke gjøre noe med. Men det som ikke er bra for min egen familie – det kan jeg endre, avslutter Nurija.

I tillegg til å være en god samtalepartner og rådgiver, håndterer familierådgiverne søknader angående sosial- og helsetjenester, bolig og sysselsetting og sørger for at barnas utvikling og skolegang blir ivaretatt.

Involverer lokalsamfunnet

Sterkere familier bidrar til et sterkere lokalsamfunn. Et sterkt og robust lokalsamfunn med en sterk grad av tilhørighet og mulighet til å støtte familier i krise, er viktig for å sikre flest mulig barn en god oppvekst.

SOS-barnebyer jobber med lokale partnere, myndigheter og organisasjoner for å bygge kapasitet og støttesystemer lokalt. Gode lokale nettverk kan fange opp familier i krise, gi bistand til familier som sliter og sørge for informasjon og opplæring i foreldrerollen og barns rettigheter og behov.

Da Barnabyhe ble alene med fem barn, var hun avhengig av hjelp og støtte for å kunne sørge for mat og skolegang til barna. Gjennom familieprogrammet fikk hun mulighet til å ta et sømkurs og skaffe seg en symaskin. Etter hvert klarte hun å forsørge familien gjennom syoppdrag fra lokalsamfunnet i Huambo i Angola.

Barnabyhe ønsket å hjelpe andre i samme situasjon, og i dag følger hun opp hun sju familier i lokalsamfunnet. En av familiene er allerede på vei ut av familieprogrammet, takket være egeninnsats, helthetlig bistand og oppfølging og Barnabyhes støtte.

Det funker

Å investere i støtte til familier og andre tiltak som bedrer barns omsorgssituasjon er bra for hvert enkelt barn. Vår effektrapport fra 2020 viser at 95 prosent av barna som har vært med i våre familieprogrammer har fått foreldre som er aktivt involvert i deres liv og kan sørge godt for dem.

I alle land er også andelen barn som går på skole høyere i familier som har vært i våre programmer, enn landsgjennomsnittet. Og de fleste har anstendige boforhold, spiser to-tre måltider om dagen, har god helse og opplever at de klarer seg bra.

I tillegg til å være bra for hvert enkelt individ, lønner det seg også for samfunnet, fordi en god barndom gir bedre forutsetninger for å bli en voksen som deltar aktivt og bidrar i samfunnet.  For hver euro som investeres i våre familieprogrammer får samfunnet 22 euro tilbake. Og en stor del av dette kommer fra at omsorgspersonene klarer å øke inntekten.

Resultatene fra effektrapporten er positive, også fra et økonomisk ståsted. Samtidig er det også mange andre resultater som ikke kan måles kvantitativt. For hvert eneste barn som får en bedre livssituasjon og en stabil oppvekst, legges også grunnlaget for en ressurssterk og selvstendig voksen som kan delta i og bidra til samfunnet sitt. Verdien av det kan ikke måles i penger.