Forebygging for flere

SOS-barnebyer jobber for at alle barn skal vokse opp i en familie som gir dem kjærlighet og trygghet. En omsorgsfull oppvekst skaper ressurssterke voksne som igjen kan bidra til å utvikle samfunnet de er en del av. Derfor er en god barndom så essensielt og kjernen i alt vi driver med.

De aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, men noen ganger har de så utfordrende livsvilkår at det blir umulig å ta ansvaret som kreves. Fravær av psykologisk støtte, dårlige erfaringer fra sin egen barndom, manglende utdanning og jobb, fattigdom, stort forsørgeransvar og ulike kriser gjør at familier går i oppløsning hver eneste dag. Samtidig jobber SOS-barnebyer hver eneste dag for at barn skal få vokse opp med sine egne biologiske foreldre og søsken.

Nedenfor får du møte noen av dem somhar fått støtte gjennom SOS-barnebyers familieprogrammer. Felles for dem er en kritisk vanskelig livssituasjon og et inderlig ønske om at barna skal få muligheten til et bedre liv. Det handler om å gi disse familiene sjansen til å klare seg selv over tid. Ingen skal få trædd løsninger ned over hodet, men i stedet komme med egne tanker og ideer om hva som kan hjelpe dem i riktig retning. Hver familie får tiltak som er skreddersydd etter deres behov.

Har man det mest basale på plass og noen som støtter deg og tror på deg, kan en i utgangspunktet håpløs situasjon snus. Klarer vi å styrke familier som strever, endrer vi ikke bare et barns oppvekst, vi endrer samfunn.

KOSOVO - Den de stoler aller mest på

Kosovo har enormt stor arbeidsledighet og barnefattigdommen er høy. I mange familier er både boforhold og ernæring elendig. Mange foreldre opplever det daglige slitet for å dekke barnas behov som en kamp mot vindmøller.

Natasha, mannen hennes Bojan og de fem barna deres bor i Gračanica, et serbisk område i utkanten av Pristina. Også her er det få jobber å søke på for dem som har blitt arbeidsledige. Familien var i en svært vanskelig situasjon da de ble med i SOS-barnebyers familieprogram i 2016. I tillegg til psykososiale tilbud og oppfølging har de blant annet fått drivhus og starthjelp til å komme i gang med grønnsaksdyrking og kyllinger. Natasha er flink med håndarbeid, og har fått en symaskin og ekstra opplæring slik at hun kan tjene penger på å sy. Familien får klær, mat og skolemateriell, gjennom donasjoner til SOS-barnebyer.

SOS-barnebyers familierådgivere i Pristina kjenner både området og alle i familien godt. De trenger ikke lese seg opp på saksdokumenter og vedtak skrevet av andre, de vet hva som er og har vært familiens utfordringer og slit. Når de kommer, blir de hilst velkommen inn som gamle venner. Dette oppriktige, mellommenneskelig og likeverdige forholdet mellom familie og familierådgivere, er vanlig i familieprogrammet, forklarer Ora Bytyçi, leder for SOS-barnebyers program i Pristina.

De jobber mye med å bygge tillit og skape en god og trygg relasjon, sier hun.

– Familierådgiveren er den personen familiene stoler aller mest på. I noen tilfeller den eneste de stoler hundre prosent på. De blir nesten som en del av familien, og vet etter hvert alt det er å vite og er en veldig viktig person for familien. Jobbtelefonen deres kan ringe ganske mye, sier Bytyçi. 

KENYA - Fast bestemt på å gi barna en trygg oppvekst

Da Antony fikk sitt andre barn, opplevde han sitt livs store krise. Kona hans forlot ham og barna da yngstemann var fire måneder gammel. Han satt alene med to små i et fattig nabolag i Nairobi i Kenya. Et område hvor det i all hovedsak er kvinnene som tar seg av familien. Antony var redd og rådvill. Naboene hans mente at de to barna burde plasseres på barnehjem.

– Jeg fortalte dem at jeg ikke kunne gjøre det. Jeg ønsker å oppdra barna mine til de blir store. Jeg trives veldig godt med dem.

Det har vært tøffe år, ikke minst med en koronapandemi på toppen som gjorde at Antony mistet levebrødet sitt som skomaker. Samtidig gjør han sitt beste for å være en god far. Ikke bare ved å fylle grunnleggende behov gjennom matlaging, klesvask og stell, men Antony ønsker virkelig å være til stede for barna sine.

Gjennom SOS-barnebyers familieprogram har han fått muligheten til å gjenoppta jobben som skomaker. I tillegg får han hjelp til å styrke kapasiteten sin som omsorgsperson og skape et stabilt familieliv. Det gjør at barna ikke må skilles fra pappaen sin. Neste år håper han å få dem inn på skolen.

– I dette nabolaget blir barna som ikke går på skolen gatebarn. Jeg har sett hvordan disse barna lider, og ønsker ikke den samme skjebnen for mine barn. Jeg vil at de skal være trygge på at jeg elsker dem, og at jeg alltid vil være der for dem, avslutter Anthony.

ELFENBENKYSTEN - Fra "Tantie bagage" til utdannelse og jobb

Barnearbeid er utbredt på Elfenbenskysten, der mange fattige familier ikke har noe annet valg enn å la barna jobbe fremfor å gå på skole. Mimi var en av dem. Fra hun var ti år gammel, jobbet hun seks dager i uka som «tante bagage». Det er det man kaller de unge jentene som bærer varer for andre til og fra markedet. Noen ganger veide de opp mot 50 kilo og da kunne Mimi tjene 17 kroner på en dag.

For noen år siden startet SOS-barnebyer et prosjekt i Yamoussoukro, den administrative hovedstaden på Elfenbenskysten, som tilbyr yrkesopplæring og ulike typer utdanning til opp mot 75 jenter. Jentene blir også trent til å finne sin indre styrke. Samtidig blir foreldrene deres satt i kontakt med lokale låne- og sparegrupper, som gjør at de kan låne og investere penger og på den måten ikke lenger er avhengig av barnas inntekt.

Mimi og hennes tvillingsøster er blant jentene som har fått plass i et av utdanningsprogrammene. Søsteren Nafissatou er i gang med å lære seg frisøryrket, mens Mimi er i ferd med å bli en veldig dyktig syerske.

– Det var vanskelig å ikke lenger skulle være en “tantie baggage”, men nå føler jeg meg mer trygg på fremtiden og på fremtiden til min familie. Om noen år håper jeg å kunne starte min egen bedrift.