Meny Lukk
bilde

Når du bryr deg, skjer dette i hjernen

Å bety noe for andre øker aktiviteten i belønningssystemet i hjernen. Her er forskningen som viser hvordan livskvalitet og lykkefølelse henger sammen med å gi.

Vi er mange som har vokst opp med denne læresetningen: «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.» Men hvorfor er det slik? Hva skjer egentlig i kroppen? Og blir man beviselig lykkeligere av det?

- Ja, svarer den anerkjente lykkeforskeren Ragnhild Bang Nes på det siste spørsmålet.

- Ja, sier også Amanda Westrheim, frivillig i SOS-barnebyer. Les hennes historie her.

Forsker Ragnhild Bang Nes. Foto: Folkehelseinstituttet
Forsker Ragnhild Bang Nes. Foto: Folkehelseinstituttet

Hjernen belønner

Mennesket er flokkdyr og vi hadde ikke overlevd opp gjennom historien hvis ikke vi hadde bidratt overfor hverandre. I tillegg føles det godt. Og det er ikke tilfeldig, ifølge Ragnhild Bang Nes. Hun er psykolog og arbeider som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. 

- Eksperimenter viser at aktiviteten i belønningssystemet i hjernen øker når man gir, eller gjør noe bra for andre, sier Ragnhild Bang Nes.

Fem om dagen!

Å gi av sin tid, engasjement, eller oppmerksomhet er så sentralt at Rådet for psykisk helse har det som én av fem veier til økt livskvalitet. Disse fem er basert på forskning og kalles hverdagsgledens fem, en slags «fem om dagen» for et bedre liv:

  1. Knytte bånd til andre
  2. Være aktiv
  3. Være oppmerksom
  4. Fortsette å lære
  5. Å gi

Å gi kobler folk sammen, og det gir økt tilhørighet, glede, styrker nettverk og fellesskap. Kanskje lærer vi også nye ting, eller vi er i aktivitet - slik mange faddere og frivillige i SOS-barnebyer er. Og plutselig kan vi huke av på alle fem om dagen.

- Giveradferd har sammenheng med de andre faktorene som vi vet er med på å bidra til et godt liv, sier Ragnhild Bang Nes.

 

- Å være noe for andre er koblet til mange sider av lykkefølelsen, og en av de helt sentrale faktorene som kan bidra til et godt liv.

Mindre helse i å få

- Hvorfor er det bedre å gi enn å få?

- Noen ganger kan det være vanskelig å være den som tar imot. Folk kan oppleve at de setter seg i et slags avhengighetsforhold til giver, eller føle at de blir kontrollert. Når vi er opptatt av det helsebringende i å gi, eller få, så viser forskning at det er mest helse i å gi – dessuten gagner det også mottakeren, sier Bang Nes.

Å bry seg om andre ligger dypt i vår biologi. Foto: Katerina Ilievska
Å bry seg om andre ligger dypt i vår biologi.

Instinkt hos babyer

Å bry seg om andre ligger så dypt i vår biologi, at selv små barn automatisk strekker ut en hånd når de ser at andre ikke har det bra. Dette skjer allerede før barna har utviklet strategisk tenkning i hjernen, og man ser det samme hos aper.

Og litt interessant; hvis vi går inn i hjernen til voksne, spesielt hos mennesketyper som er opptatt av å hjelpe, har forskere funnet ut at det er positive effekter også ved å gi penger. Selv obligatoriske skattelignende overføringer til frivillige organisasjoner utløser en nevral aktivitet forbundet med belønning. Den øker når man gir frivillig, og det er særlig i nucleus accumbens, et område kjent for belønningsaktivitet hvor man ser endringene i hjernen.

Data fra over en million spurte i mer enn 150 land viser at det å gi til andre, målt som donasjoner til veldedighet i den siste måneden, er en av de seks viktigste indikatorene på tilfredshet i livet, ifølge FNs World Happiness Report 2017.

Den vanskelige lykken

Men kan det bli for mye lykke? I dag står jakten på lykke sentralt i mange selvrealiseringsbøker.Vi omtaler unge som generasjon prestasjon og deres higen etter likes på alle arenaer i livet. Psykiater Finn Skårderud snakker om «plikten til å være lykkelig», hvor lykken beveger seg fra å være en mulighet til å bli en pålagt oppgave. Ragnhild Bang Nes deler bekymringen.

- Å strategisk fokusere på egen lykke, kan paradoksalt gjøre at man er mindre tilbøyelig til å finne den. Når du blir så opptatt av ditt eget lykkeprosjekt, glemmer du andre rundt deg. Det er i kontakten, båndet og deltagelsen med andre du gjerne finner det gode livet. Lykken er ikke i håndvesker og polerte fasader. Den er derimot ofte et biprodukt av at man gjør noe bra, for eksempel for andre, sier hun.

bilde

Tilhørighet og mening

- Jeg bruker mindre og mindre ordet lykke. Et godt liv har mange dimensjoner. Lykke blir lett individualisert, og oppfattes ofte som noe mer kortvarig. Å være noe for andre setter livet i en større sammenheng. Jeg har sett i min egen slekt hvor mye engasjementet det er i et fadderskap. Man er en del av noe større. Det gir tilhørighet og mening. Det er også viktig i forhold til den oppvoksende generasjon, sier Ragnhild Bang Nes.

(Kilder: Helliwell/Aknin: Expanding the social science of happiness. Harbaugh/Mayr/Burghart: Neural Responses to Taxation and Voluntary Giving Reveal Motives for Charitable, Dunn/Aknin/Norton: Spending Money on Others Promotes Happiness)

Amanda

- Da jeg begynte på videregående, var jeg en skygge av meg selv. Les om hvordan Amanda (19) fikk et nytt perspektiv på livet.

SOS-barnebyer lanserer Motgift

  • Motgift er et nytt konsept SOS-barnebyer har utviklet for norske skoler.
  • Det skal gi en motvekt til presset mange unge opplever.
  • Dagens unge kalles ofte generasjon prestasjon, fordi de identifiserer seg i stor grad med egne prestasjoner og bygger egenverdi på karakterer, likes og popularitet.
  • Gjennom konseptet motgift kan elever få oppleve at deres innsats får konsekvenser for barn og unge andre steder i verden.
  • Det er bygget opp som et årshjul der elevene blant annet blir utfordret i å se menneskene rundt seg og kjenne på tilhørighet og betydning, ikke minst overfor barn som vokser opp uten omsorg og trygghet.