Da mannen hennes døde og Agnes ble aleneforsørger for tre barn, fikk hun store problemer med å skaffe nok inntekter til å dekke familiens behov. Det var ikke en gang penger til mat.
– Mannen min var regnskapsfører. Da han døde, ble det veldig vanskelig for meg å ta godt vare på barna alene.
Agnes hadde ingen fast inntekt og huset manglet tak. Hun husker godt følelsen av å alltid sovne på tom mage. Vendepunktet kom i 2009 da SOS-barnebyer etablerte seg i landsbyen hennes. Agnes og barna ble identifisert som en familie i krise og kort tid etter ble de en del av SOS-familieprogrammet.
Støtte til skolegang
Som alle familier fikk de en egen plan med mål og tiltak. Noe av det første som kom på plass var skolegang til barna.
– SOS-barnebyer tok over ansvaret for å betale skoleavgiften for barna mine. Min eldste datter startet på SOS-barnebyers yrkesskole i Lilongwe hvor hun tok kurs i hotelledelse og spesialiserte seg på catering. Nå jobber hun på et hotell i Lilongwe.
Skaffer familien inntekt
Når det grunnleggende var på plass og barn as skolegang sikret, startet arbeidet med å gi familien en stabil inntekt.
– Jeg fikk opplæringen i entreprenørskap fra SOS-barnebyer, og det var utrolig verdifullt for meg.
Agnes valgte å jobbe med grisehold, og har aldri angret på det. Hun har i dag 11 griser, og har klart å løfte seg selv og familien ut av fattigdom.
– Jeg kan selv dekke skoleutgiftene til den yngste datter min. Huset er i god stand og drives med solenergi. Jeg har også kjøpt meg nye møbler, forteller hun.
Nå er det gått snart to år siden hun forlot SOS-familieprogrammet. Agnes frykter ikke lenger for fremtiden, og at hun er takknemlig for at hun har muligheten til å forsørge seg selv og famlien.