Sudan: Barn må evakueres på nytt

Den brutale konflikten startet i Sudans hovedstad Khartoum i april 2023. Allerede i sommer ble alle SOS-barnebyers fosterfamilier evakuert. Nå må de forlate det som de siste sju månedene har vært hjemmet deres.

Tett oppfølging

Abdelrahman Mubarak, leder for SOS-barnebyer i Sudan, sier de følger situasjonen nøye, og har jevnlige sikkerhetsvurderinger, oppdaterte beredskapsplaner samt tett koordinering med lokale myndigheter og humanitære organisasjoner.

– Vi jobber med myndighetene for å få på plass ID-kort og pass til både barn, unge og fosterforeldre, slik at de kan evakueres til et naboland. Det kan være nødvendig hvis krigshandlingene eskalerer ytterligere, og rammer enda flere av de områdene som til nå har vært trygge.

Tre millioner barn

Ifølge FN har over en million mennesker flyktet til naboland som Egypt, Chad og Sør-Sudan. I tillegg er rundt seks millioner mennesker internt fordrevne, det høyeste antallet i noe land i verden. Tre millioner barn er på flukt, også det det høyeste antallet i verden. Halvparten av befolkningen kommer til å trenge humanitær bistand i 2024.

Mistet kontakt med familier

SOS-barnebyers team som jobber med forebygging klarte i starten av konflikten å sørge for kontanter til familiene som er med i barnebyens forebyggende program. Men nå har svært mange av familiene blitt tvunget på flukt.

– Vi har ikke klart å komme i kontakt med dem etter at de dro. Mangel på kommunikasjonsmuligheter har gjort det umulig for oss å fortsette støtten til disse familiene.

Nødhjelpsarbeidet fortsetter

Nødhjelpsarbeidet ble også flytter ut av hovedstaden til White Nile og Al Jazirah, hvor over 10 000 barn og voksne har fått hjelp, gjennom kontantstøtte og hygieniske artikler, psykososial støtte til barn og unge, og barnevennlige områder hvor barn kan få oppfølging, hjelp og være med på aktiviteter. Planen er å fortsette dette nødhjelpsarbeidet i to år til.

Kritisk for barn og unge

Skoler er stengt, og for en stor del av befolkningen er den økonomiske situasjonen nå kritisk.

– Så mange mennesker har vært nødt til å flykte, de har mistet hjemmet sitt og alt de eide. Familiene har ingen mulighet til å dekke behovene for mat, helsetjenester, klær osv. De som har muligheten til å få økonomisk bistand fra familie og slekt, flykter over grensene til naboland som Egypt, Uganda eller Rwanda, fordi det er den eneste måten de kan sikre barnas grunnleggende behov, sikkerhet og skolegang.

De mister håpet

Mubarak er også svært bekymret for barn og unges tilgang til nødvendige helsetjenester og utdanning.

– Stengte skoler er et stort problem, både i de krigsrammede områdene og de tryggere delene av landet. Uten skolegang går barn og unge en mørk fremtid i møte. De lever allerede med mye stress, og må se at håpet og drømmene om et bedre liv blir knust. Det eneste som kan redde oss, er et sterke press fra verdenssamfunnet på de stridene partene om å sette seg ved forhandlingsbordet og bli enig om en fredsavtale og en fredelig overgang til sivilt styresett.