- Jeg er stolt av å gjøre noe fint
Å bry seg om andre
Ni år gammel bestemte Marie Breiby (12) fra Rælingen seg for at hun måtte bidra til at verden skulle bli bedre.
- Jeg visste ikke at folk hadde det så fælt, utbryter Marie Breiby.
Da klassen på Smestad skole i Rælingen for første gang deltok i SOS-barnebyers Omvendt Julekalender i 2012, lærte hun om hvordan barn i andre land egentlig hadde det. Marie var ni år og bestemte seg for å gjøre en ekstra innsats.
Solgte boller og en ametyst
Men i lommeboka var det ingen penger. Derfor laget hun og en venn salgsbod i gata utenfor huset til Marie. Mange gikk den veien til og fra jobb og skole, og barna solgte boller, vafler og ting de ikke trengte til inntekt for SOS-barnebyer. En dag fikk de til og med en ametyst av en dame som kom forbi. Kanskje de kunne selge den? Ametysten ga 200 kroner i kassa. Marie forteller:
Etter ti timers innsats over to dager talte jentene opp 700 kroner. Pengene ble lagt i en fin boks med prinsessedekor. «Ikke rør», skrev Marie utenpå. Det gjaldt også henne selv. Pengene var SOS-barnebyer sine.
Holdt foredrag for familie og venner
Måneder gikk og Maries dager gikk med til håndball, skolearbeid og venner. På rommet sto boksen med penger i. Plutselig en dag tenkte hun: «Jeg har glemt dem, de barna på flukt og i krig!». Hun la litt sparepenger oppi boksen og bestemte seg for å lage en presentasjon. Når de hadde besøk i familien, holdt hun foredrag og samlet inn penger. Før jul i fjor satte hun 4 658 kroner inn på SOS-barnebyers konto.
Godt å gi
Det var læreren til Marie i 4. klasse, Turid Ingier, som introduserte klassen og Marie for Omvendt Julekalender. Hun husker godt den engasjerte eleven. Turid viser fram læringsheftet som Marie laget etter kalenderen det året, og der står det:
«Det har vært godt. Jeg blir varm innvendig, men vet ikke hva det er. Jeg har lært at jeg egentlig er bortskjemt. Når vi som har råd vil ha noe og ikke får det, blir vi sure. I stedet for å bli sur, tenk på de som ikke har noe, de som har dårlige hjem, de som må jobbe i stedet for å gå på skole (…).
Marie mener det samme i dag som den gang.
- Hvis man føler seg litt bortskjemt, så kan den følelsen man får gjennom å gi ta bort litt av det man er skuffet over ved seg selv. Og når man hjelper dem som trenger det aller mest, så får man en ekstra god følelse.
