Politiets Fellesforbund gir muligheter til unge i Kosovo

De har mindre sannsynlighet for å fullføre skolegangen og har således færre jobbmuligheter som voksne. Ungdom som har vokst opp under alternativ omsorg er også mer utsatt for sosial ekskludering, fattigdom, hjemløshet og vold.

Eget ungdomsprogram

I 2017 etablerte SOS-barnebyer i Kosovo et eget program for unge som vokser opp i en SOS-familie. Der det tidligere var vanlig med ungdomshus, hvor de unge fikk større ansvar under rettledning, bor ungdommene nå hjemme i SOS-familien sin til de er klare for å flytte for seg selv. For unge som har opplevd omsorgssvikt eller mistet omsorgen fra sine foreldre, kan ungdomstiden by på ekstra utfordringer. Derfor får omsorgspersonene opplæring på nettopp dette området, slik at de kan være gode støttespillere og veiledere for ungdommene i denne viktige utviklingsfasen.

Ungdommene har også sin egen kontaktperson fra SOS-barnebyer som gir individuell støtte, samt psykologisk- og pedagogisk oppfølging.

Ungdomsprogrammet legger vekt på betydningen av kompetansebygging innen digital teknologi og engelsk som fremmedspråk. Ungdommer som tar praktisk yrkesrettet utdanning får også veiledning og hjelp til oppstart og utvikling av egen bedrift hvis de ønsker å satse på det. En viktig del av programmet er ulike tiltak som kan hjelpe ungdommene inn på arbeidsmarkedet, det kan være alt fra hjelp med CV og søknadsskriving til engelskopplæring.

Ema vil bli journalist

Ema er ett av ungdommene som deltar i ungdomsprogrammet i Kosovo.

– Da jeg for to år siden sto foran en sosialarbeider som fortalte meg at jeg nå skulle bo i en SOS-familie, var jeg forvirret. Jeg ante ikke hvor det var, eller hva det var! Alt var bare kaos i livet mitt på denne tiden, forklarer Ema. Samtidig var Emas "indre journalist" veldig påskrudd. Hun stilte sosialarbeiderne så mange spørsmål at det nesten var som et intervju om SOS-barnebyers arbeid.

I likhet med svært mange barn som flytter inn i en fosterfamilie, syntes Ema den første tiden i SOS-familien var vanskelig. Men etter hvert har hun fått et veldig nært forhold til SOS-moren sin. Det er henne hun går til når hun trenger trøst, oppmuntring eller noen å snakke med. – Hun står alltid ved min side og motiverer meg, sier Ema.

Ema drømte om å bli journalist allerede som liten jente. Men hun trodde ikke at det kunne bli en realitet. I SOS-barnebyen fikk hun muligheten til å jobbe med å utvikle presentasjons- og intervjuteknikk. Hun har vært med på å organisere flere aktiviteter i barnebyen, og har fått økt mestringsfølelse og bedre selvtillit. Nå er hun klar til å begynne å studere journalistikk i oktober. – Jeg gleder meg. Dette er noe jeg tidligere ikke trodde kunne bli realitet, sier Ema med et stort smil.