Gaza: Barn har ingen som kan ta vare på dem

Barn evakuert til Betlehem

68 barn, som tidligere bodde i barnebyen i Rafah, ble evakuert til barnebyen i Betlehem i mars.

— Ingen av barna har forlatt Gaza før, forteller Mutaz Lubbad. — Etter å ha levd med krigshandlingene tett på i fem måneder føler de seg nå trygge, men de er sterkt berørt av det de har opplevd.

Mange av barna har behov for tett oppfølging og støtte.

— Gruppeterapi hjelper noen, andre trenger målrettet individuell støtte. Kunstterapi er ofte en god tilnærming. For mange barn er det lettere å tegne følelsene sine, enn å snakke om dem. Gjennom kunsten og tegningene forteller de historier om overlevelse, og håp.

Hvert bilde som blir til, bringer oss litt nærmere deres verden, avslutter Mutaz.

Barn som har mistet alt

Rafah i seg selv er et inferno av flyktninger, barn som må klare seg selv og mennesker som ikke får den medisinske hjelpen de trenger.

Evakueringen av barna som bodde i barnebyen i Rafah har gjort det mulig å ta imot nye barn som har mistet alle i familien sin, og ikke har noen andre som kan ta vare på dem

— Det er flere små barn som kommer til oss, nå er fem av barna under 10 år. Én av jentene, som er fire år, har sluttet helt å snakke. Vi gjør vårt beste for å gi dem den oppfølgingen de trenger og psykologisk støtte for å bearbeide de vonde opplevelsene, forteller Mutaz Lubbad. 

SOS-barnebyer i Palestina har også klart å skalere opp, under nesten umulige forhold. De hjelper nå 1 200 familier utenfor barnebyen i Rafah. Før krigen var det til sammen rundt 400 familier i Gaza og på Vestbredden som fikk støtte fra SOS-barnebyer.

SOS-barnebyer i Palestina samarbeider med UNICEF for å finne barn som er alene, og med internasjonale Røde Kors for å spore eventuelle slektninger til barna. Dette er en stor utfordring, særlig med de minste, når de mangler opplysninger om navn og bakgrunnen til barna.

– Vi koordinerer med mange partnere slik at vi kan identifisere barn som ikke har familie og barn som har blitt skilt fra foreldrene sine. Noen av barna er på sykehus, noen av dem er i tilfluktsrom og noen av dem er på gata med internt fordrevne. Vi leter etter dem, sier Mutaz Lubbad.

Pårørende klarer ikke å forsørge barna som er alene

Et stort antall barn som har mistet foreldrene, er også hos slektninger.

– Det vi ser nå er at familiene som har tatt seg av nieser eller nevøer etter at foreldrene har blitt drept, sliter hardt med å forsørge dem. De kommer til barnebyen og ber oss ta vare på barna fordi de knapt nok klarer å dekke behovene til egne barn, sier Mutaz Lubbad.

SOS-barnebyer i Palestina bidrar med kontanter til denne gruppen familier, slik at de får kjøpt mat der det er mulig.

Våpenhvile nå!

– Rafah akkurat nå er et sted ingen skal være. Tusenvis av mennesker prøver å få tak i vann og mat, uten å lykkes. Byen er blitt veldig forurenset. Kloakken renner i gatene fordi infrastrukturen er ødelagt. Samtidig er det den konstante bombingen: Hele dagen lang kan vi høre luftangrep og lyden av skudd, sier Mutaz Lubbad.

– Mitt budskap til verden er en våpenhvile nå. Det må stoppe, for ingen i Gaza kan føle seg trygge. Barna blir drept og de overlevende lider. Dette bør stoppes så snart som mulig, avslutter Lubbad.

Sikkerheten i SOS-barnebyen

Sikkerhetsteamet i barnebyen overvåker situasjonen kontinuerlig, med tanke på evakuering til tryggere områder. Sannsynligheten for å kunne forflytte medarbeidere og barna de tar vare på, som har mistet omsorgspersonene i krigen, innenfor Gazas grenser avtar for hver dag. Tidligere utpekte humanitære soner er ikke lenger trygge. Behovet for å finne alternative steder i Rafah blir mer og mer presserende. Også med tanke på den høye risikoen for å bli utsatt for vold og tyveri, av en desperat befolkning.