UngSOS i Kosovo

Høsten 2015 reiste en gjeng med frivillige til Pristina, Kosovo, for å lære mer om barns situasjon i landet og besøke SOS-barnebyers programmer. Fylkesledere og assisterende fylkesledere fra totalt tolv fylker var med på turen, i tillegg til fem dyktige representanter fra SOS-barnebyers ungdomsorganisasjon, UngSOS. Her deler de sine tanker om det sterke møtet med barna, ungdommene og SOS-teamet i Pristina.

12. november 2015

SOS-barnebyer i Kosovo

I SOS-familiene får barn et permanent hjem. Eksisterende SOS-familier lever integrert i lokalsamfunnet, mens nye kommer inn i familiehusene i barnebyen
SOS-babysenteret i barnebyen gir omsorg til forlatte spedbarn fra hele Kosovo til man finner en langsiktig løsning for disse barna
SOS-barnehagen har plass til 125 barn i alderen 3-6 år fra både SOS-barnebyers programmer og området rundt

Ungdom fra 14 år og oppover kan flytte inn på ungdomshjemmet i Pristina, der målet er å forberede ungdommene på et selvstendig og uavhengig voksenliv
SOS-familieprogram bidrar til å styrke vanskeligstilte familier og forhindre at de går i oppløsning som følge av leveforholdene i Matiqan, Gracanica, Fushe og Vranjevc
Les mer om SOS-barnebyers arbeid i Kosovo

Zuzanna Nogalska fra UngSOS Lillestrøm i Pristina, Kosovo.

Zuzanna, UngSOS Lillestrøm

Det som gjorde aller mest inntrykk var møtet med den virkelige verden der ute. I Norge liker vi å si at vi vet i hvilken nød andre mennesker i verden lever i. Men den nøden kan man ikke forestille seg dersom man ikke har fått oppleve den på nært hold.

Vi møtte en familie som hadde 14 barn som har blitt med i familieprogrammet. Det gjorde inntrykk å tenke på hvilken livssituasjon de var i, at de okkuperte et falleferdig hus og ikke fikk det til å gå rundt med farens bittelille lønn. Å tenke på ungdommene på vår alder som gjennom SOS-barnebyer fikk tilbud om skolegang, men som virkelig følte det å være annerledes på kroppen. Å se at 21-åringen istedenfor å være ute med venner eller studere, måtte hjelpe sin mor med å ta vare på yngstemannen i det våte, kalde og ruinerte huset. Hun var eldre enn meg, og framtidsutsiktene hennes var så annerledes enn mine… Det var virkelig en oppvekker!

Det gjorde inntrykk å se at SOS-barnebyers arbeid faktisk hjelper. Å se at barna og ungdommene får kjærlighet, oppfølgning og hjelp og at de får mye bedre utgangspunkt enn de ellers ville ha fått.

Julie Knutsen fra UngSOS Stavanger i Pristina, Kosovo.

Julie, UngSOS Stavanger

Jeg fikk et inntrykksfullt møte med en sjokkerende urettferdighet. Det å møte mennesker som bor i små falleferdige skur, barn som har blitt forlatt av foreldrene sine rett etter fødsel, og et arbeidsledig par med 10 barn de så vidt klarer å skaffe nok mat til - det gir sterke inntrykk. Situasjonen disse menneskene lever i er på ingen måte verdig.

Det å få møte ungdommene i ungdomshuset til SOS-barnebyer var utrolig spesielt. De var så like oss på så mange måter. De hadde mye å fortelle, og tross forskjellige språk forsto vi hverandre godt. Etter å ha snakket en stund merket vi at vi hadde svært like liv, vi går alle på skole, noen har deltidsjobb, og på fritiden har vi interesser som sport og å være med venner.

De har på en måte vunnet i lotto, de som har fått hjelp – barna i SOS-familiene, babyene i babysenteret, ungdommene. Man kan ikke hjelpe alle, men man kan alltid hjelpe noen.

Gentiana Gashi fra UngSOS Lørenskog i Pristina, Kosovo.

Gentiana, UngSOS Lørenskog

Jeg kommer selv fra Kosovo og så mer disse to dagene i Pristina enn hva jeg har gjort på flere uker de gangene jeg er i landet på ferie for å besøke familien. Jeg snakket mer med lokalbefolkningen, folk som gir deg et dypere innsyn i hvilken situasjon Kosovo virkelig ligger i. Folket sliter virkelig hardt.

Det var mange sterke inntrykk gjennom hele turen. Selv om det var vondt å se alle de små barna som har blitt forlatt så vet jo ikke de helt vet hva som har hendt enda, så derfor gjorde ungdommene vi møtte mest inntrykk hos meg. Det var et sterkt møte også fordi jeg innså etterhvert hvor nære jeg selv var å ende opp på samme sted. Eller kanskje jeg aldri hadde nådd SOS-barnebyer en gang. Jeg innså hvor mye min mamma har gitt opp og kjempet for at jeg og søsknene mine skulle få en best mulig oppvekst. Jeg innså mye mer hvor mye en stabil voksen betyr i livet til et barn.

Engasjementet til de ansatte i SOS-barnebyer i Kosovo gjorde stort inntrykk på meg – hvor mye de vil gi barna god omsorg, og hvor mye som kreves av hver og en som jobber der. Dette gir jo da igjen en mye bedre trygghet til barna som bor der.

Victoria Lie fra UngSOS Bergen i Pristina, Kosovo.

Victoria, UngSOS Bergen

Da jeg reiste fra Norge, ante jeg ikke hva som ventet meg. Vi har det så godt her i Norge, og selv om vi liker å tro at vi gjør det så klarer vi ikke alltid å sette oss inn i hvordan andre har det. Derfor er jeg så takknemlig for at jeg fikk være med på denne reisen.

Jeg fikk inntrykket at SOS-barnebyer i Kosovo har klart å etablere et system som fungerer. Det som jeg kanskje ble mest imponert av var måten de har organisert SOS-familiene på. Et par nye familier bor i selve barnebyen, mens andre har blitt integrert i lokalsamfunnet. Jeg elsker dette konseptet, og synes det er bra at det er mulig å tenke litt nytt slik SOS Kosovo har gjort.

Under besøket til de forskjellige avdelingene i barnebyen, opplevde jeg noe helt spesielt. Da de ansatte kom inn i rommet, reagerte barna på en måte man blir lykkelig av å bare se på. Øynene deres lyste opp og de løp bort for å klemme de voksne med en gang. Det var så fint å se at det var et så sterkt bånd mellom alle som bodde og jobbet i barnebyen. De var som en eneste stor familie. Og det er så godt å vite at barna opplever den tryggheten og omsorgen de fortjener og har rett på.

John Erik Åndahl fra UngSOS Kristiansund i Pristina, Kosovo.

John Erik, UngSOS Kristiansund

I Kosovo fikk vi møte, hilse på og snakke med barn og unge som ikke hadde hatt det lett. Man blir veldig berørt av å høre historier om fattigdom, rusmisbruk og vold i hjemmet. En skulle kanskje tro folk som hadde opplevd slike forferdelige ting i barndommen, aldri ville klare å reise seg.

De ungdommene vi møtte i Kosovo, er det levende beviset på at det er feil. På tross av at starten på deres liv hadde vært brutal, var de alle fylt av håp og optimisme. Jeg blei ganske forundra over at det var mulig å se så positiv på framtida, når fortida var så negativ. Da vi besøkte SOS-ungdomshuset, fikk vi møte ungdommene ansikt til ansikt i deres eget miljø. Stolt viste de oss rundt. Tenåringer fra Kosovo og tenåringer fra Norge, er veldig like. På tross av at den materielle situasjonen vår kan være ganske ulik, har vi mange ting til felles. Alle har vi et behov for å ha venner, familie og trygghet.

Noe av de som imponerte meg mest, var å se arbeidet de ansatte i SOS-barnebyer Kosovo gjorde. Hvert barn fikk støtte og veiledning etter hva nettopp det barnet trengte. Å se hvordan barna så på SOS-mødrene som sine egne mødre, og hvordan mødrene så på barna som sine egne barn, var fantastisk og veldig rørende.

Sosiale forhold i Kosovo

70 % av befolkningen i Kosovo er under 30 år, mens 50 % er under 18 år. Det er en arbeidsledighet på ca. 45 % og 73 % ungdomsledighet (de under 25 år)
Over 75 % av landets fattige mottar ingen hjelp fra det offentlige
Det er stor tilflytting til hovedstaden Pristina av mennesker som søker økonomiske muligheter, noe som fører til et enormt press på eksisterende infrastruktur, sosiale tjenester, veier og boliger

Det er lite tilbud av alternativ omsorg for sårbare barn i Pristina, og det finnes kun 36 fosterfamilier i Kosovo (2013). SOS-barnebyer er det eneste tilbudet som finnes for alternativ familieomsorg utenom fosterfamiliene
Fattigdom, høy arbeidsledighet, vold i hjemmet, diskriminering av kvinner når det kommer til rett til utdannelse, arbeid og helse, har ført til at det er større sjanse for at sårbare barn mister mulighetene til å gå på skole, til et helsetilbud, til et hjem, til tilstrekkelig med mat, og til en familie

UngSOS er SOS-barnebyers ungdomsorganisasjon. Her er det mange unge mennesker som har lyst til å gjøre en innsats for andre barn og unge – verden over. UngSOS har lokale lag flere steder i Norge. Vi trenger enda flere engasjerte unge, og ønsker å starte nye grupper over hele landet! Les mer her.